24.05.2013
Foredrag ved Dag Johnsen, torsdag 11. januar

Hegels rettsfilosofi

Alt går som kjent opp og ned her i verden. Interessen for filosofi og for ulike filosofer er ikke noe unntak. For 150 år siden visste enhver med litt intellektuelle eller åndelige interesser i en liten småby, som Kristiania var, noe om den tyske filosofen Hegel. Noen hadde lest ham i original, men de fleste hadde kjennskap til ham fordi vår egen professor i filosofi (og vi hadde én) sto på Karl Johan og foreleste Hegel.

Utdrag fra foredraget:

Det en oppfattet som det store med Hegel var at han hadde fått orden på den vesterlandske tenkningen. Han hadde fullført det programmet som Kant hadde ment var mulig, nemlig å skrive et filosofisk system som ikke bare gjorde rede for filosofiens begreper, men som også hadde gjort rede for forholdet mellom mennesket som individ og erkjennende selvbevissthet, dets forhold til samfunnet og til gud. Intet mindre.

Men beundringen for Hegel skulle selvsagt ikke vare. På 1900-tallet og helt inn i det 21. århundret er en litt suspekt om en kan beskyldes for å være hegelianer. Filosofen Gadamer derimot, som med rette nyter stor anerkjennelse i de fleste leire, har sagt at vi bare så vidt har begynt å forstå Hegel, og i det ligger det mellom annet at den forståelsen vi nå har, er svært forskjellig fra den en hadde både på 18- og på 1900-tallet.

(Hegels liv)

Men først får vi plassere ham og tenkningen hans historisk. Hegel var født i 1770 i Stuttgart som sønn av en byråkrat i Wittenbergs finansdepartement. Faren sendte ham til Tübingen på presteseminar med den begrunnelsen at han måtte lære seg noe nyttig! Meningene om hva som er nyttig, endrer seg som kjent. Ηadde han levd i dag, hadde han vel blitt sendt til London for å studere økonomi.

Nåvel, i Tübingen traff han filosofen Schelling og dikteren Hölderlin. Så veldig interessert i teologi var nok ingen av dem, så mellom timene leste de mellom annet franske aviser (dette var jo rett etter den store revolusjonen), gresk mytologi og filosofi og Spinoza, som ble sett på som ugudelig og umoralsk.

Etter hvert ble han professor i Jena og til slutt i Berlin. Han døde i 1831 under en koleraepedemi, men om det var koleraen han døde av, er det seinere blitt stilt spørsmål ved. Han er gravlagt sammen med andre store menn i Tyskland på en gravlund ikke alt for langt fra Alexanderplatz i Berlin.

Hans første biograf, Rosenkranz, sier at Hegels liv var hans filosofi. I det ytre var det ikke spesielt interessant, helt ordinært, i den grad det er eller var ordinært å bli professor. Han var glad i vin og snufset i seg en masse snus, noe som kanskje ikke ble sett på med like stor vemmelse den gang som i dag. Han holdt sine forlesninger som noen oppfattet som briljante og andre som ubegripelige.

Men livet var verket eller verkene, og blant dem spiller Rettsfilosofien en viktig rolle.

Lyd og video

Neste sending: P2-Akademiet

P2-Akademiet

NRK Gull, søndag 26.5. kl. 21.30 | Legg i kalender[?]

Flere sendinger

Kontakt

E-post: p2.akademiet@nrk.no

Telefon: 23048560

P2-Akademiet, Post FG22, NRK 0340 Oslo

Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.