Utdrag fra foredraget:

Evolusjonsteorien – Darwins lære – er viktig for å forstå dagens mennesker. Hvorfor er vold og aggresjon så vanskelig å bli kvitt? Hvorfor blir vi syke? Hvorfor får vi feber? Hva bør vi spise? Dette er spørsmål de fleste av oss er interessert i og som har stor relevans for den allmenne samfunnsdebatten. Moderne evolusjonsteori kaster lys over slike spørsmål og er relevant for medisinske fag, samfunnsfag og enkelte humanistiske fag. Evolusjonsteorien er kort og godt deler av den rammen som trengs for å få bedre tverrfaglig forståelse for ulike problemer. Dette har jeg tatt opp i boka Mennesket og moderne evolusjonsteori.

I dette radioforedraget skal jeg ta for meg litt om den historiske framveksten av moderne evolusjonsteori og si litt om hvordan ulike tradisjonelle fag vil få friske innspill når de låner øre til Darwin.

Darwins farlige idé

"Dersom jeg skulle dele ut en pris for den aller beste ideen noen noensinne har hatt, ville jeg gitt den til Darwin". Dette skriver den amerikanske filosofen Daniel C. Dennett i sin bok "Darwin‘s dangerous idea". I Norge kåret 100 norske professorer Darwins hovedverk Om artenes opprinnelse til tidenes beste fagbok. Det er mange i vårt samfunn som på ulikt grunnlag og med ulik bakgrunn har erkjent at evolusjon gjennom naturlig utvalg er et dyptgripende prinsipp.

For å skjønne dette kan man se på funksjonelt sett lik utforming hos ubeslektede dyregrupper, f.eks. en strømlinjeformet kropp som tilpasning til liv i vann. Dette er resultat av samme seleksjonspress, altså samme utfordringer for å overleve og formere seg i miljøet. Effektiv bevegelse og forflytning i vann krever en spesiell type utforming.

Tilpasninger er noe av det mest sentrale i evolusjonsbiologien. De kan enten dreie seg om anatomiske strukturer, fysiologiske prosesser eller atferd. Hvordan organismene gjennom sin atferd er tilpasset miljøet er selve rammeverket for å integrere ulike tilnærminger når en studerer atferd. La oss se på framveksten av moderne evolusjonsteori.

Tidlig evolusjonstenkning

Selv om ideen om at det hadde skjedd en artsevolusjon ble utviklet på 1700- og utover på 1800-tallet, ble evolusjonstanken møtt med kritikk fra en rekke hold. All den gode utformingen man så i naturen kunne vanskelig tenkes å ha blitt til gjennom tilfeldige fysisk-kjemiske prosesser: Det måtte i stedet stå en ”skaper” bak. Darwin foreslo et tredje alternativ: Gjennom naturlig utvalg skjer det en gradvis endring av organismene i et gitt miljø. Varianter som overlever og formerer seg bedre enn andre varianter vil over tid dominere en populasjon. Med dette var det presentert en plausibel mekanisme for hvordan evolusjon kan finne sted.

En rekke trekk ved organismene kan imidlertid gjøre at de overlever dårligere. Selv om både påfuglhunnene og menneskene synes at påfuglhannenes haler er store, flotte og iøynefallende, kan de gi påfuglhannene dårligere muligheter for å overleve (bl.a. dårligere kamuflasje og flygeegenskaper). For å forklare hvordan slike sekundære kjønnstrekk kunne utvikle seg lanserte Darwin i 1871 ideen om seksuell seleksjon eller kjønnsseleksjon.

Darwin la også vekt på det historiske og trakk fram at naturen ikke er så perfekt på alle områder, for eksempel ved å peke på blindtarmens eksistens. Dette ville kunne forklares hvis man tenkte seg at det var en overlevning etter noe som hadde vært funksjonelt i et tidligere miljø. Overfor argumentet med dårlig utforming av organismene hadde ikke kreasjonistene (tilhengerne av skapelsesteorien) noe godt svar. Det er faktisk denne mangelen på perfekt tilpasning som er det beste argumentet for at det har skjedd en historisk prosess med avstamning gjennom modifikasjon.

Nydarwinismen

Gregor Mendels (bilde) innsikt i arveprosessene var ikke kjent på Darwins tid. Et av Mendels sentrale arbeider ble gjenoppdaget i 1900. Mendels arvelære ble først innarbeidet i evolusjonsteorien på 1930- og 40-tallet sammen med ny innsikt fra systematikk og paleontologi. Denne fruktbare sammenkoblingen ble kalt den store, moderne eller evolusjonære syntesen, og resultatet omtales gjerne som ”neodarwinismen” eller ”nydarwinismen”. Det er nydarwinismen dagens biologer mener når de i lite presis dagligtale snakker om darwinisme, evolusjonsteori eller evolusjonsbiologi.

Evolusjonsteorien har utviklet seg mye siden den moderne syntesen. Viktige bidrag av spesiell betydning for studier av mennesker kom på 1960- og 70-tallet. Dette skjedde ved at hele evolusjonsprosessen i økende grad ble vurdert i forhold til gener. Metaforisk sagt begynte man å ta ”genenes egen versjon” av prosessen mer alvorlig. Det ble utviklet nye teorier for hvordan samarbeid kan oppstå, basert på slektskap og gjensidighet.

Gjennombruddene omfattet også å slutte å tro at dyr oppførte seg til ”artens beste”. I stedet ble det snakk om individenes beste, og dypest sett fordeler for de genene individene bærer. Dyr er f.eks. ikke snille med hverandre eller lar være å angripe hverandre til artens beste, men fordi dyrene selv kan tjene på det i en rekke situasjoner.

Sosiobiologien

I tillegg ble det på 1970-tallet utviklet en teori for å forklare dynamikken rundt foreldres investering i avkom. En annen teori omfattet at det under visse omstendigheter kan være lurt for noen individer å investere i enten hanlig eller hunlig avkom eller å få avkom av det ene eller andre kjønnet. En tredje viktig teori fokuserer på hvor mye hver av kjønnene investerer i avkommet. Denne teorien kan forklare bakgrunnen for kjønnsforskjeller, f.eks. at menn i gjennomsnitt har større kropp enn kvinner.

Disse teoretiske gjennombruddene fra 1960- og 70-tallet fikk enorm påvirkningskraft på studier av atferd og sosiale systemer hos dyr i tiden som fulgte. Mye av det som tilsynelatende ikke kunne forklares av observerte fenomener, falt på plass innenfor dette nye rammeverket. Og forskerne gjorde forutsigelser fra teoriene som ble testet ut på et utall av arter i ulike situasjoner. Dette ble oppsummert av Edward O. Wilson (bilde) i hans monumentale verk "Sociobiology. The new synthesis" fra 1975. Den er en glimrende framstilling av dyrs atferd i lys av de dengang nye bidragene til evolusjonsteorien. Det kontroversielle var at Wilson i avslutningskapitlet også anvendte teoriene for å forstå mennesket.

Hør hele foredraget torsdag 8. januar kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 10. januar k. 7.03 i NRK P2!

Iver Mysterud

f. 1966, er cand.scient. i zoologi og doktorgradsstudent ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Fagområde: biologi, evolusjon, medisin og kosthold. Han har vært med på å utgi "Økologisk helselære" (1996), og kom i 2003 med boka "Mennesket og moderne evolusjonsteori", som dette foredraget er basert på.

Lyd og video