Utdrag fra foredraget:

Kan de elektromagnetiske feltene som vi utsettes for i det moderne samfunn gi oss kreft, eller andre helseskader? Dette temaet er sterkt fremme i media og bekymrer mange. I utgangspunktet så vil alle elektriske apparater og utstyr kunne gi opphav til elektromagnetiske felter. I dette foredraget vil jeg først og fremst ta for meg de feltene som vi utsettes for fra høyspentlinjer, og de feltene som vi utsettes for ved bruk av mobiltelefoner og tilhørende basestasjoner. Jeg skal prøve å gi et innblikk i hva vi vet - og ikke vet - om de eventuelle helseskadelige effektene av disse elektromagnetiske feltene.

Elektriske og magnetiske felter

Så hva er elektromagnetiske felt? Det er vanlig å bruke denne betegnelsen som en kortform for elektriske og magnetiske felt. Elektriske og magnetiske felt er fundamentale fysiske fenomen. Hvis vi starter med elektriske felt, så oppstår et elektrisk felt rundt elektriske ladninger, som er i ro eller i bevegelse. Hvis vi ser på et batteri, så har det to poler, merket med 'pluss' og 'minus'.

Det betyr at de to polene har motsatt ladning, 'minuspolen' har et overskudd av elektroner, mens 'plusspolen' har et underskudd. Dermed har vi en elektrisk spenning, som de fleste kjenner til, men også et elektrisk felt mellom batteripolene. Styrken på det elektriske feltet mellom polene i et batteri vil avhenge av spenningen, i tillegg til avstanden mellom polene, og måles i Volt per meter. Det elektriske feltet gjør at ladede partikler, som elektroner, kan settes i bevegelse. Elektroner i bevegelse kaller vi elektrisk strøm.

Når det gjelder magnetiske felter så oppstår disse når vi har elektriske ladninger i bevegelse. Så lenge ladningen er i ro så har vi ingen magnetfelt. Når vi har elektrisk strøm så har vi også et tilhørende magnetisk felt. Magnetfeltet øker i styrke når strømmen øker. Også i magneter er det elektrisk ladning i bevegelse som lager magnetfelt. Elektroner som går i bane rundt atomkjernene danner små strømsløyfer, som hver lager et lite magnetisk felt. Vi kan tenke oss at strømsløyfene er stilt opp i samme retning og dette gir dermed et magnetfelt lik summen av alle de små bidragene.

Magnetfelt lager strøm

Også magnetiske felter kan påvirke elektriske ladninger slik som elektroner, og lage elektriske strømmer. Dette kalles magnetisk induksjon og gjelder for magnetfelt som varierer som funksjon av tiden. Dette anvender vi både i vannkraftverk og i sykkeldynamoer. Hvis man har en kveil med ledning, eller en spole, og roterer den i et magnetfelt, så får man indusert elektrisk spenning i spolen og det begynner å gå en strøm. Samme vil man få hvis man beveger en magnet i en spole. Strømmen som induseres varierer med en frekvens som avhenger av hvordan magnetfeltet varierer. Siden strømmen skifter retning kalles den for vekselstrøm.

Når det gjelder strømnettet i Norge, har vi vekselstrøm med en frekvens på 50 Hertz, som vi kaller nettfrekvensen. Det betyr at strømmen skifter retning 50 ganger i sekundet, og det gjør også de tilhørende elektriske og magnetiske feltene. Når det gjelder mobiltelefoner så bruker vi frekvenser som ligger rundt 900 MHz eller 1800 MHz. En MHz (”megaHertz”) tilsvarer en million svingninger per sekund. Elektromagnetiske felter med forskjellig frekvenser kan gi ulike effekter på kroppen, og dette vil vi komme tilbake til. Utover frekvensen er det naturlig nok styrken på feltene som er vesentlig for hvilken effekt vi får. Dette skal vi også se på.

Høyspentlinjer

Når det gjelder elektromagnetiske felter og helse, så er det spesielt et tema som har holdt seg aktuelt i mange år nå. Det er spørsmålet om bosted og opphold nær høyspentlinjer kan gi økt risiko for kreft. Denne sammenhengen ble faktisk antydet allerede i 1979. Da ble det publisert en amerikansk befolkningsstudie, som viste at det muligens var en sammenheng mellom det å vokse opp nær høyspentlinjer og risikoen for å få leukemi blant barn.

Så hva er det som er spesielt med en høyspentlinje? En høyspentlinje består av en, eller flere, elektriske ledere som er trukket mellom master i en viss høyde over bakken. For at det skal gå strøm i ledningene må man trykke på en elektrisk spenning, og denne er oftest flere hundre tusen Volt sammenlignet med jord. Den elektriske spenningsforskjellen mellom lederne og jorden gjør at det dannes et elektrisk felt. Videre, siden det går strøm i ledningene så får vi også et magnetfelt rundt ledningene. De elektriske og magnetiske feltene har en frekvens på 50 Hz. Denne typen felter kalles ofte for ekstremt lavfrekvente felter.

Når vi utsettes for slike felter så forårsaker dette elektriske spenninger og strømmer i kroppen vår. Dess sterkere de ytre feltene er, dess sterkere vil de elektriske spenningene og strømmene bli. Dette er kjente virkninger av ekstremt lavfrekvente felter og trenger ikke å bety noe - så lenge de genererte spenningene og strømmene ikke blir for store, sammenlignet med kroppens naturlige elektriske aktivitet. For kroppen vår er full av elektrisk aktivitet. Nervesignalene i kroppen vår er elektriske og over alle cellene har vi et elektrisk felt. I hjernen, for eksempel, sender og mottar nervecellene beskjeder ved hjelp av elektriske signaler. Det er elektrisk aktivitet i hjernen hele tiden, også når vi sover. Også hjertet styres av elektriske signaler slik at det holder korrekt rytme.

Ytre mot indre strømmer

Så hvis de ytre feltene blir sterke nok, så kan man få indre strømmer som kommer opp mot, eller overskrider, de som allerede er i kroppen. Dette kan gi akutte virkninger på sanser, sentralnervesystem og hjertefunksjon. Sterke felter kan også gi skader på celler og vev. Effekten på nervecellene i kroppen kan sammenlignes med det som skjer når vi får direkte støt, for eksempel fra et strømgjerde. De som har kommet borti et strømgjerde og fått støt husker sikkert den reaksjonen godt. Når vi får støt så kan den elektriske strømmen aktivere nervene og føre til at musklene trekker seg sammen, slik at vi rykker til.

Men feltene som vi utsettes for i nærheten av høyspentlinjer er ikke så sterke at de kommer opp mot kroppens naturlige strømmer. Et annet moment er at når vi oppholder oss innendørs, som de fleste gjør mesteparten av døgnet, så skjermer bygningsmaterialer godt for det elektriske feltet. Det elektriske feltet inne i en bolig, i nærheten av en høyspentlinje, vil derfor ikke være særlig høyere enn det som er normalt i andre boliger.

I kontrast til det elektriske feltet, så vil det magnetiske feltet gå relativt uhindret gjennom de fleste materialer. Det magnetiske feltet vil faktisk være, mer eller mindre, uavhengig av om man er ute eller inne. Det som betyr noe er avstanden fra høyspentlinjen - og hvor mye strøm som det går i den. Men det magnetiske feltet i nærheten av høyspentlinjer er ikke spesielt høyt, og vil kun føre til veldig svake strømmer i kroppen – strømmer som er mye lavere enn kroppens naturlige strømmer. Dette betyr i praksis at feltene fra høyspentlinjer uansett ikke representerer noen akutt fare for helsen.

Likevel så stiller en del forskere spørsmålet om de svake magnetfeltene kan påvirke oss på en eller annen måte – men uten at vi kjenner mekanismene bak dette. Dette har resultert i at det har blitt gjennomført et stort antall undersøkelser av mulig helserisiko forbundet med denne typen svake magnetfelter de siste 25 årene. Dette har vært teoretiske studier, studier av enkeltceller, studier av dyr, samt store befolkningsstudier eller såkalte epidemiologiske studier. Hvis man ser på alle disse studiene, samlet sett, så er det lite som tyder på at denne typen magnetfelt skal kunne gi noen form for økt helserisiko. Men selv om vi ikke kan påvise noen risiko – så kan vi heller ikke kategorisk avvise den for personer som bor meget nært høyspentlinjene.

Hør på hele foredraget torsdag 27. mai kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 29. mai kl. 7.03 i P2!

Ståle Ramstad

f. 1969, er dr. scient i biofysikk ved NTNU i Trondheim, og ekspert på elektromagnetiske felter og fotodynamisk terapi. Han har skrevet flere vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeider om elektromagnetismens biologiske effekter.

Lyd og video