Kan vi lære av konflikter i historien?
I dette foredraget forsøker Helga Arntzen, grunnlegger av stiftelsen "Hvite busser til Auschwitz", å vise at vi faktisk HAR lært av historien, og at vi har kommet mye lengre på "fredsveien" enn mange tror.
Publisert 06.05.2004 13:12. Oppdatert 06.05.2004 13:40.
- Skriv ut
Utdrag fra foredraget:
Jeg ble bedt om å holde et foredrag om hva vi kan lære av konflikter i historien. Å holde et slikt radioforedrag er meget utfordrende for meg. Med en bakgrunn hvor far forbød meg å lese fordi jeg bare skulle jobbe, og hvor jeg måtte ut i arbeidslivet da jeg var 14 fordi far mente det var bortkastet med skolegang for en jente, kan jeg ikke nærme meg dette tema fra skole- eller lesekunnskapssiden.
Men jeg har oppdaget at livet er en stor læremester. Istedenfor å få en skoleutdannelse har jeg fått grundig opplæring i livets skole.
Stille de riktige spørsmål

Jeg er født under krigen i Heidelberg i Syd-Tyskland, flyktet så til bestemor som var havnet i den russiske sonen i Berlin og flyktet senere tilbake til vest – til friheten. Etterkrigstiden i Berlin med ruiner så langt øyet ser har satt sine spor. Jeg ser tilbake på et liv full av konflikter, smerte, overgrep og utfordringer, men nettopp dette ga meg en unik livserfaring, og en spesiell styrke.
Jeg kaller det spesialkunnskap. Vi alle har våre helt spesielle erfaringer i livet og dermed unik spesialkunnskap. Det er denne kunnskapen som gir oss store muligheter. I livserfaring og livsrefleksjoner ligger et stort potensiale. ”Viljen til å ville gir evnen til å kunne”. Vi må bare ville sterkt nok og vi må være våkne nok til å stille de kritiske spørsmålene, helst i forkant av et problem.
Historien viser at vi har stilt for få spørsmål. Før Hitler kom til makten skrev han boken ”Mein Kampf”. Der stod alle hans tanker og hva han hadde tenkt å gjøre. Folk trodde ikke at han mente det, men der tok man grundig feil og Hitler ble faktisk demokratisk valgt.
Alle har et ansvar
Et demokrati gir oss ikke automatisk beskyttelse for at ikke maktmennesker kommer til makten, og som i Hitlers tilfelle ble et demokrati laget om til et diktatur.
Det viktigste redskapet vi har er våre muligheter til å velge. Gjennom våre politiske valg velger vi både vårt lands politikk og verdenspolitikken. Vi må velge politikere som respekterer menneskerettighetene. Det er vårt ansvar å velge de riktige politikere. Det er vårt ansvar at politikere som ikke bryr seg om menneskerettighetene blir avsatt. Vi må bli mer og mer bevisst på hvilket stort ansvar vi har.
Min livshistorie tvang meg til å skaffe meg kunnskap om maktmennesker. Denne kunnskapen er viktig hvis vi vil forhindre at slike mennesker kommer i ledende posisjoner i bedrifter, i politikken og i foreninger.
Maktmenneskene

Den finske forskeren Raimo Mäkelä sier i sin bok ”Psykopatens makt” at man kan oppfatte Hitler og Stalin som psykopater. En finsk vitenskapelig undersøkelse utgitt i 1997 viser til at de fleste av voldsforbrytelsene som ble foretatt i Finland ble utøvd av mennesker med avvikende sjelsliv. Slike mennesker vil i stor grad gjenta sine gjerninger. 2% av en befolkning regner man med har alvorlige psykiske forstyrrelser som gjør dem tilbøyelige til å misbruke makt, mildere tilfeller finnes det langt flere av. For ikke så lenge siden var det en dokumentarfilm på BBC som konkluderte med at en liten gruppe mennesker gjør stor samfunnskade. Vi må naturligvis forsøke å hjelpe dem, men for verdensfreden er det viktig at vi ikke lar dem komme til makten. Ansvaret ligger hos velgerne.
Da Norge sendte krigsfangene hjem etter krigen var det advarsler om ikke å sende russiske krigsfanger tilbake til Russland. Stalin hadde sagt at han ville drepe dem og behandle dem som krigsforbrytere. Man mente at dette kunne Stalin da ikke gjøre, de var jo krigshelter. Dermed ble mange av de russiske krigsfangene sendt rett i døden. Dette kunne ha vært unngått om man hadde tatt Stalins utsagn alvorlig og forstått hans måte å være på.
Men også vanlige mennesker kan forandre seg til å bli maktmennesker. Vi har beretninger om at både Mousolini og Quisling var gode medborgere. Først når de hadde tilgang til makt forandret de seg gradvis. Makten korrumperer.
Menneskerettigheter
En ting er maktmennesker. En annen ting er hva de som har makten, får lov til å gjøre. Vi har fått Verdenserklæringen om menneskerettighetene og det er det beste som er kommet ut av den 2. verdenskrig. Menneskerettighetene er nettopp blitt laget at slikt som denne krigen aldri skal skje igjen. Det internasjonale samfunn har i fellesskap etter krigen utviklet en rekke internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, internasjonale menneskerettights- og straffedomstoler. Vi har dermed kommet et godt stykke videre i retning verdensfreden. I min organisasjon ”Aktive Fredsreiser” har vi i disse dager lagt ut et menneskerettighetskurs på vår internettside. Kurset er gratis og 70 % riktige svar gir diplom. Det er viktig at så mange som mulig bevisstgjør seg hvilket viktig redskap menneskerettighetene er. Og leser vi Verdenserklæringen om menneskerettighetene vil vi også forstå våre plikter.
Hør hele foredraget torsdag 6. mai kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 8. mai kl. 7.03, o P2!

Helga Arntzen
f. 1942 i Tyskland. Vokste bl.a. opp i etterkrigstidens Berlin og flyttet til Norge i 1965. Startet stiftelsen "Hvite busser til Auschwitz" i 1992" og aksjeselskapet "Aktive fredsreiser" i 1998. Involvert i utviklingsprosjekter i Gambia. Fått ulike priser for sitt arbeide. Mer om hennes aktiviteter kan du lese her: Aktive Fredsreiser. Se også Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz
Lyd og video
Lenker
Kontakt
E-post: p2.akademiet@nrk.no
Telefon: 23048560
P2-Akademiet, Post FG22, NRK 0340 Oslo
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.
Slik podkaster du!
Nå kan du ta med deg ukens P2-foredrag som radio-podkast. Her kan du lese hvordan!



