Utdrag fra foredraget:

Nylig kunne vi i Morgenbladet lese en artikkel om allergi og allergiske barn. Artikkelen var skrevet av en lege og forsker ved Folkehelseinstituttet. Hun refererte bl a til en stor svensk undersøkelse som påviste at barn som gikk på Steinerskole eller som hadde en antroposofisk bakgrunn hadde en langt mindre forekomst av allergi enn sammenlignbare grupper. Man fant også en stigning: Jo mer Steiner, jo mindre allergi.

Omtrent samtidig hadde Aftenposten et stort opplag om Steinerskolen i Stavanger med et lengre intervju med et lærerektepar som understreket hvor berikende det var å være steinerskolelærer alle dager i året – unntatt lønningsdagen. I intervjuet utdypet de sine synspunkter på hvor meningsfylt det var å stå i idealistisk skolehverdag og arbeide med en pedagogikk som var basert på andre prinsipper enn dem vi møter i den offentlige skole.

Et tredje eksempel: Thomas Hylland Eriksen har utgitt en ny bok, ”Røtter og føtter”. I et intervju i forbindelse med boken siterte Hylland Eriksen Steiner i forbindelse med en generell beklagelse over tidens tendens til enkle svar der det kreves kompleksitet. Hylland Eriksen sluttet seg i denne forbindelse til Steiners tilnærmelse til hva sannhet er: Sannheten er som et fjell, siterte Hylland Eriksen, man kan se fjellet fra nord, syd, øst eller vest. Alle sider er forskjellige, men alle sider er like sanne.

La disse spredte eksempler være representative for hvordan vi alle regelmessig møter henvisninger til antroposofien, til aktiviteter med sitt utspring i antroposofien og til Rudolf Steiner. Skjønt representative – på den annen side er det ikke vanskelig å finne kritiske innlegg om antroposofien og mannen bak det hele.

Den antroposofiske bevegelse i Norge feirer et 100 års jubileum i 2007. I dette programmet skal vi kort beskjeftige oss med Rudolf Steiner, hans livsverk og dets nedslag i Norge.

Hva er antroposofi?

Innledningsvis er det grunn til helt kort å prøve og skissere Steiners hovedanliggende: Det er at tilværelsen har en spirituell side - og ikke bare den materielle side, som vi kan erkjenne gjennom våre fem sanser. Men denne spirituelle siden kan likevel gjøres til gjenstand for et erkjennelsesarbeid – ikke bare tro. Steiner skriver i en av sine artikler at man med antroposofi forstår han en utforskning av den åndelige verden, som tilstreber å gjennomskue ensidigheten både i den rene naturerkjennelse, men også i den tradisjonelle mystikk.

Et sentralt element i forsøket på å trenge bak våre fem sanser er bestrebelsen på å realisere krefter som ikke er virksomme i den vanlige bevissthet - krefter som gjør det mulig å ikke bare ha et rent trosforhold til det metafysiske. Det vesentlige for Steiner var således å appellere til menneskenes erkjennelsesevner – ikke deres tro. Antroposofien er derfor ingen religion, men en bevegelse hvor arbeidet med hva som er sant, hva som er virkelig, er det sentrale.

Dette er selvsagt ikke spesielt for antroposofien Man finner den samme bestrebelse i f.eks. tibetansk buddisme, i jødisk kabbala og hos de indiske yogaer. I europeisk åndstradisjon har de greske mysterieskoler, vi har asketer og eremitter som søkte erkjennelsens røtter gjennom lidelse og isolasjon, og vi har representantene for gnostisisme og mystikk. Alle hadde de den pretensjon at de ville beskrive virkeligheten i sin helhet, herunder tilværelsens spirituelle side.

Men Steiner ville mer. I tillegg til erkjennelsen av tilværelsens ikke sansbare side, ville han vise hvordan erkjennelsen av menneske som åndsvesen får direkte betydning på en rekke av livets praktiske områder, som f eks medisin, landbruk, pedagogikk – ja, på hele samfunnet som helhet.

Det er denne kombinasjonen av forsøket på spirituell erkjennelse og sosial praksis som kanskje er det som best karakteriserer den antroposofiske bevegelse.

Hvordan blir man antroposof?

Mitt eget ståsted er kort skissert følgende: Jeg har ingen tradisjon verken som steinerskoleelev eller tilknytning til antroposofien gjennom familie, venner, naboer eller kolleger. Mitt første møte med antroposofien skjedde i 1985 da jeg som 37 åring sammen med min ektefelle vurderte skolevalg for vår eldste datter. Valget falt på Steinerskolen på Hovseter. Dette innebar først innledningen til et studium av hva som lå bak skolens pedagogiske idé og deretter et engasjement i forskjellige antroposofiske bevegelser som har blitt stadig sterkere og mer omfattende de siste 10 år. For min egen del pleier jeg å si at arbeidet med og for den antroposofiske bevegelse på mange måter har vært min viktigste voksen opplæring.

Og det er den nettopp nevnte kombinasjon av erkjennelse av mennesket som åndsvesen og en livskraftig sosial praksis som slår an intuitive strenger hos meg. Den representerer et viktig korrektiv til de samfunnskrefter som nå er i ferd med å bli så altfor sterke, at man finner årsaken til mitt engasjement.

Antroposofien i Norge

Før vi går nærmere inn i Steiners livsverk skal vi se litt nærmere på hvilken måte man i praksis møter antroposofien i Norge i dag.

Alle er selvfølgelig kjent med steinerskolene (bilde: Steinerskolen på Nesodden). Det man kanskje ikke vet, er at den norske steinerskolebevegelse er størst i verden i den forstand at intet annet land har så mange steinerskoleelever i forhold til folketallet som Norge. Det har vært drevet steinerpedagogisk virksomhet allerede siden året etter Steiners død i 1926, og man har i dag en blomstrende skolevirksomhet med mange tusen elever fordelt på over 30 skoler og nesten 50 førskoler. Den norske steinerskolebevegelsen omfatter over 1000 mennesker og har en omsetning på mange hundre millioner hvert år, og er en del av en verdensomspennende bevegelse med over 1000 skoler på verdensbasis.

Det er også grunn til å understreke antroposofenes betydning for det økologiske landbruk. Det var antroposofene som introduserte det økologiske landbruket i Norge tidlig på 1930-tallet gjennom sin såkalte biodynamiske dyrkningsform. De antroposofiske bøndene var opprinnelig nærmest enerådende innen den del av landbruket som verken bruker plantevernmidler eller kunstgjødsel frem til ca 1960, da de første kimene til den grønne bølge oppsto.

Etter hvert har det økologiske landbruket blitt dominert av ikke-antroposofer, men de antroposofiske bøndene har spilt en fremtredende rolle både når det gjelder organiseringen og ledelsen innen dette alternative landbruket.

Mange vil kjenne Helios-kjeden og det den står for når det gjelder import og omsetning av økologiske produkter. Ikke så mange vet at også Helios-kjeden har sine røtter i den antroposofiske bevegelse og springer ut av et antroposofisk initiativ. I dag er kjeden dominerende innen sitt felt og vil i år omsette for mer enn 100 millioner.

Medisin og økonomi

Antroposofiske leger – som også er skolemedisinere – tilbyr komplementær behandling basert på et antroposofisk medisinsk grunnlag. Vi skal ikke her gå nærmere inn på hva dette innebærer i praksis, men jeg nevner at antroposofisk medisin utøves ikke bare av enkeltstående leger, men også på et eget sykehus, Vidarklinikken, som ligger like syd for Stockholm.

Antroposofene har også gjort et stor og viktig arbeid for psykisk utviklingshemmede siden slutten av 1930-årene. Det fins i dag bokstavlig talt tusenvis av tidligere artianere som i forbindelse med siste år på videregående i 1960 og 70-årene samlet inne penger til Vidaråsen, som er en av de største institusjonene som arbeider med psykisk utviklingshemmede basert på et antroposofisk grunnsyn i Norge. Antroposofene var pionerer når det gjelder integrasjon av psykisk utviklingshemmede, og praktiserte dette lenge før HVPU-reformen på slutten av 1980-tallet.

Og antroposofene nekter seg ingenting: Midt på 90-tallet ble det opprettet en egen norsk alternativ sparebank, Cultura Sparebank, som er basert på Rudolf Steiners syn på penger. Banken har vært en suksess med raskt stigende forvaltningskapital. Cultura baserer ikke sine tjenester på et tilbud om høyest mulig rente. Tvert imot: Renten man får i Cultura er lavere enn det man ellers får. Motstykke er imidlertid at Cultura prøver å låne ut sine penger til en billigere rente enn ordinære banker og bestreber i hele sin utlånspolitikk å støtte organisasjoner og bedrifter som står for en komplementær virksomhet eller et alternativ til det bestående innen f eks naturvern, småindustri osv.

Hør hele foredraget skjærtorsdag 8. april kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 10. april kl. 7.03 i P2!

Foto: Scanpix

Cato Schiøtz

f. 1948, er advokat og partner i advokatfirmaet Schjødt siden 1983. Han har holdt prosedyre ved over 30 hovedforhandlinger for Høyesterett, og har ført mange ytringsfrihetssaker. Han er aktiv i den antroposofiske bevegelse, og bl.a. redaktør for essaysamlingen "Fascinasjon og forargelse. Rudolf Steiner og antroposofien sett utenfra" (s.m. Peter Norman Waage, 2000)

Lyd og video