Utdrag fra fordraget:

Folk tror at underernæring og infeksjonssykdommer er verdens største helseproblemer og at hjerte-og karsykdommer, diabetes og kreft er vesentlig den rike verdens sykdommer. Dette er galt; de ikke-smittsomme sykdommene er langt hyppige enn de smittsomme, og de fleste tilfelle av hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft finner vi i den ”tredje verden”.

Verdens helse er i rask endring

Dette skyldes en rekke faktorer som delvis henger sammen. Endringene skyldes epidemiologiske, demografiske og ernæringsmessige faktorer som delvis henger sammen med en uttalt urbanisering og globalisering.

Den epidemiologiske endringen er som nevnt at de smittsomme sykdommene er langt mindre fremtredende enn tidligere. Dette skyldes delvis vaksinering og infeksjonsbehandling, og mindre underernæring enn for noen tiår tilbake. Dette fører til mindre barnedødelighet og lengre levealder, som igjen fører til at befolkningenes gjennomsnittlige levealder øker. Det blir altså flere voksne og eldre. Det er denne aldersgruppen som kan angripes av de ikke-smittsomme sykdommene. Disse sykdommene øker voldsomt, nesten som en epidemi, i store deler av verden. Dette skyldes en markert endring i kostholdet, noe som igjen henger sammen med urbanisering og globalisering av matvaretilbudet.

Mattilførsel til storbyer er annerledes enn på landsbygda. Storbyer øker både i størrelse og antall. Kostholdet i en ”megacity” blir påvirket av matvareomsetningen. Det blir langt mindre mat som kan tilbyes over lokale markeder og torg, mer omsettes i butikker og supermarkeder. For at maten skal holde seg under transport og i hyllene, blir ferskvarene minimale, men ferdigpakkende halv- og helfabrikata overtar. Disse matvarene er, for at de skal holde seg under transport og lagring, ofte salte (tenkt på vår spekemat i gamle dager) eller sukkersøte (tenk på syltetøy).

Videre må fettet i matvarene være mettet, slik at de ikke harskner under transport og lagring. Slike matvarer er i dag blitt billige å fremstille. Det gjøres ofte av internasjonale matvareprodusenter, som har store midler til markedsføringstiltak. Mange av de ferdiglagete matvarene er energirike (inneholder mange kalorier), de smaker godt og er som nevnt billige og lette å få tak i. Fersk frukt og grønnsaker blir dyrere og vanskeligere å omsette. Urbaniseringen gir mindre muligheter for lek og annen fysisk aktivitet. Kombinasjonen av liten fysisk aktivitet og billige, energirike matvarer øker risikoen for overvekt. Den salte og fete maten sammen med lite av frukt og grønt fører videre til risiko for utvikling av kreft, høyt blod trykk og andre hjerte- og karsykdommer.

De fleste av oss dør av ikke-smittsomme sykdommer

Disse sykdommene forårsaker nå årlig omlag 33 millioner dødsfall, nesten 60 % av alle dødsfall i verden. De utgjør omlag 50 % av verdens sykdomsbyrde. WHO regner med at i 2020 vil disse tall ha steget til 73 % av alle dødsfall og 60 % av verdens sykdomsbyrde. Og hele 80 % av disse dødsfall finner sted i utviklingsland. Dette er altså ikke lenger rike lands problemer. I alle verdensdeler bortsett fra Afrika dominerer disse sykdommene over smittsomme sykdommer og underernæring. I flere utviklingsland ser vi nå en dobbelt sykdomsbyrde: en del av befolkningen lider av underernæring og infeksjonssykdommer, men andre rammes av hjerte- og karsykdommer, overvekt og sukkersyke.

WHO utgir hvert år en bok, World Health Report. Boken for 2002 tok for seg risikofaktorene som fører til dødsfallene på jorden. Fem av de 10 hyppigste og dominerende risikofaktorer hadde tilknytning til kosthold og fysisk aktivitet. Det var høyt blodtrykk, høyt blodkolesterol, lavt inntak av frukt og grønnsaker, overvekt og lite av fysisk aktivitet. På denne bakgrunn er det klart at skal en kunne demme opp mot en videre økning i disse sykdommene, må en få gjort noe med folks spisevaner og deres fysiske aktivitet.

La oss diskutere utbredelsen av overvekt og en sykdom som er nøye knyttet til overvekt og fedme, nemlig sukkersyke.

Men først litt om hvordan overvekt og fedme måles. For å få et standardisert mål er det innført et begrep som kalles kroppsmasseindeksen eller Body Mass Index (BMI). BMI får en ved å dividere vekten, målt i kilogram med kvadratet av høyden, målt i meter. Et par regnestykker vil forklare dette. En person som veier 100 kg og er 2 meter høy vil ha en BMI på 100 dividert med 2x2, altså en BMI på 25. En person som veier 50,5 kg og er 165 cm høy vil ha en BMI på 50,5 dividert med 1.65x1.65, det blir en BMI på 18.5. Tallene 25 og 18,5 er ikke tilfeldig valgt, har man en BMI på over 25 er man overvektig og er den over 30 er man fet. Har man en BMI under 18.5 er man undervektig og verdien under 17 er man mager.

Det er flere fete enn magre

Statistikk fra WHO viser at det er flere fete enn magre mennesker på jorden. Magerhet og fedme er selvsagt ulikt fordelt . Det er flere magre i de minst utviklete og fattige landene, mens de fleste fete finnes i oe rikere land og land som gjennomgår en rask utvikling. Ekstrem hyppighet av fedme finnes vi i Midtøstens oljeproduserende land og på Stillehavøyene. På øya Nauru er 80 % av alle innbyggerne fete, halvparten av befolkningen har sukkersyke. Dette har kommer fort, slik at de unge dør gjerne før sine foreldre , og de dør av komplikasjoner av ekstrem fedme.

Nauru er er ekstremt tilfelle. Befolkningen levde tidligere av fiske og et sparsommelig jordbruk. Så oppdaget man at øya var full av kostbare fosfatmineraler, som ble solgt til utlandet. Kostholdet endret seg til et amerikansk kosthold basert på burgere, snacks og søte drikker, og man trengte ikke arbeide for føda. Nauru er et grelt eksempel på hvordan ting kan gå fett og galt.

Men dette skjer - om enn i noe mindre målestokk - over hele verden. I USA er 27 % av alle menn og 34 % av kvinner fete, det vil si de har en BMI på over 30. Tallene for England er 21 % for menn og 23,5 for kvinner. Det er tre ganger så mange fete som for bare 20 år siden.

Tallene for Norge er ikke fullt så ille. Men vi målinger viser at 40årige menn er 9 kg tyngre enn 40åringer var for 15 år siden. 40årige kvinner er 3-4 kg tyngre nå enn for 15 år siden.

Fedmen er ulikt fordelt i befolkningen. De er de med minst inntekt og dårligst utdannelse som er de feteste. Folk med dårlig råd og som ikke vet så meget om sammenheng mellom mat og helse kjøper den billige og usunne maten. I Zimbabwe har jeg opplevd den doble sykdomsbyrde i samme familie: en sterkt overvektig mor med et underernært småbarn på fanget. Den billige og usunne maten gjør moren overvektig, men det er ikke nok næring i denne maten til vekst og utvikling for et lite barn.

Overvekt er en viktig årsak til utvikling av sukkersyke. Antallet pasienter stiger rask, over hele jorden. I dag er det om lag 180 millioner med sukkersyke, og WHO har regnet ut at om ikke mottiltak settes inn vil dette tallet øke til 300 millioner om 10- 15 år. Og de fleste tilfellene ser vi i Midt-Østen, Pakistan, India, og Kina. Fedme gir også økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer og slitasjegikt i knær og hofte. Videre regner man at i USA svarer fedme for 14 % av alle kreftdødsfall hos menn og 20 % av alle kreftdødsfall hos kvinner. Fedmen er dyr, i USA koster overvekten årlig hele 117 milliarder dollar i direkte og indirekte kostnader. En fet verden er en usunn verden.

Hør hele foredraget torsdag 11. mars kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 13. mars kl. 7.03 i P2!

Kaare Norum

Professor emeritus ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo. Dekanus for Det medisinske fakultet 1986 – 99. Rektor ved Universitetet i Oslo 1999 - 2002. Utg. Over 300 vitenskapelige og populærpublikasjoner, særlig om kolesterol og vitamin A, ernæringspolitikk og forebyggende helse. Hovedredaktør for Medisinsk leksikon; lærebøker for studenter og skoleelever. Leder for Statens ernæringsråd i perioden 1981 – 98. Har sammen med Ingrid Espelid Hovig i perioden 1974-1994 laget omlag 70 program i Fjernsynskjøkkenet. Siden 2002 er han spesialrådgiver for Verdens Helseorganisasjon WHO.

Lyd og video