Utdrag fra foredraget:

Tenk deg en dag om 50 år når du er innom legen. Han konstaterer at du har kreft, og du får resept på piller som kurerer bort de syke cellene. Etter fire uker er det fikset, og du kan se fram til nye 120 år i tillegg til de 70 du allerede har levet.

I kjøleskapet er friske grønnsaker med flere ukers holdbarhet, og med et spektrum av alle nødvendige vitaminer, i riktig mengdemessig sammenheng. Kloakken fra huset ditt går gjennom din egen rensestasjon med enzym-systemer som fjerner avfallsstoffene hvoretter det rene vannet sendes tilbake i rørene dine. Riktignok oppstod en feil i dag, men det automatiske varslingsanlegget skrudde automatisk over på den offentlige vanntilførselen til feilen kan rettes.

Din tante ringer og sier at hennes elendige gamle nyre nå endelig kan skiftes ut med den de har utviklet fra hennes egne celler. Det ble litt dyrt, men hva gjør men ikke for å slippe plagene. Din oldefar har tredje runde med utvikling av Parkinsons sykdom. Nå er det kanskje ikke sikkert at stamcelleterapien kan fikse det en gang til, men han har jo fått tredve år ekstra, og det er jo ikke alle denne behandlingen kan hjelpe over lang tid ennå.

Du har kjøpt litt ekstra godt brød. Det er laget fra kulde-resistent og raskt-voksende hvete som dyrkes om sommeren på Hardangervidda. Veldig proteinrike saker. Og din eldste datter er lykkelig fordi hun har fått vite at hennes DNA-profil passer godt sammen med hennes kjærestes, og at det ikke vil være sannsynlig risiko for sykdom hos barn hun får sammen med ham.

Jeg føler meg egentlig ikke mye visjonær når jeg påstår at det 21 århundre vil bli bioteknologiens århundre. Ved inngangen til årtusenskiftet opplevde vi fundamentale gjennombrudd på dette området. Lovende, i manges øyne. Skremmende i andres.

Det ved bioteknologien som åpenbart vekker mest uro hos folk flest, er at denne teknologien rokker ved noen av våre mest fundamentale forestillinger. Forhold som alltid har vært grunnleggende uforanderlig for mennesket har plutselig blitt manipulerbare. Kanskje kunne vi trukket på skuldrene av det hele og betraktet det som et rent vitenskapelig fenomen. Men det verken er eller blir så enkelt. De bioteknologiske landevinningene medfører både produkter og metoder som er i ferd med å komme inn i vår hverdag, og som etter hvert vil bli en dominerende faktor.

Nyvinningene i den grunnleggende bioteknologiske forskningen har nemlig svært uttalte praktiske konsekvenser, og henger nøye sammen med utvikling av produkter i den raskt voksende bioteknologiske industrien. Konsekvensene for vårt samfunnsliv kommer til å bli tilsvarende merkbare, ikke bare på grunn av produktene, men også fordi bioteknologisk industri kommer til å bli en sterk økonomisk faktor, og et område der mange av det 21 århundrets mennesker kommer til å ha sitt arbeide og daglige virke.

De områder vi kommer til å se mest av innen bioteknologien kan deles inn i fire sektorer, som har fått hver sin fargekode:

- medisin og helse, som man kaller den "røde" bioteknologien

- landbruk, som er den "grønne" bioteknologien

- havbruk som naturlig nok betegnes den "blå" bioteknologien

- og miljø, som av en eller annen grunn ikke har fått noen farge. Vi skal kanskje ikke spekulere for mye over hvorfor, men det er fristende å antyde at den alminnelige oppfatning av bioteknologi ganske uriktig ikke blir assosiert med miljø-muligheter, men heller det motsatte.

På alle disse områdene er det grunnlag for en omfattende industri, og selv om industrien springer ut fra områdene som er nevnt over, har den like fullt fått sin egen farge: den "hvite" bioteknololgien. Laboratoriefrakkenes teknologi.

La oss se litt på de forskjellige områdene jeg har nevnt. Hvor er vi i dag ? Hva kommer til å skje videre ?

Den medisinske bioteknologien (Rød biotek) er det området som omfattes med den største interessen når det gjelder fremtiden. Det er enkelt nok: I den rike delen av verden synes det ikke å være noen grense for hva det enkelte individ er villig til å betale for sin helse. Og det er de rike landene som driver teknologien videre.

De fleste er neppe klar over at allerede i dag er bioteknologiske produkter en viktig del av diagnostikk og behandling av sykdom.

Hør hele foredraget torsdag 22. mai kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 24. mai kl. 7.03!

Geir Gogstad

f.1950, er cand.real og Dr. philos. Fagområde: bioteknologi. Utgitt 46 internasjonale publikasjoner innen biokjemi og medisin. Innehaver av 7 bioteknologi-patenter. I dag er han direktør og daglig leder av bioteknologi-firmaet Genpoint A/S.

Lenker