Utdrag fra foredraget:

I det høyt anerkjente tidsskriftet Science finner man 3. november 2000 en artikkel med følgende tittel (i min egen oversettelse): "Hva skjer når premissene som danner grunnlaget for en vitenskapelig risiko-vurdering er feil, og risikoen, som et resultat av dette, blir sterkt undervurdert?"

Science omtaler en, i norsk presse fullstendig oversett, rapport fra et uavhengig utvalg i England, ledet av Lord Andrew Philips. Rapporten beskriver hvordan feilaktige antagelser og dogmer lansert av en prestisjetung vitenskapelig komité, i samspill med myndighetenes forsikringer om neglisjerbare helserisiki, kan få tragiske følger. De feilaktige antagelsene gjaldt i dette tilfellet kugalskapens (BSEs) opprinnelse, forløp og muligheter for overføring til mennesker.

Rapporten fremsetter flengende kritikk av politikere, forvaltningsmyndigheter og forskningsmiljøer. Den beskriver også hvordan dissidenter ignoreres og fryses ut i vitenskapelige miljøer. Til nå er nærmere 200 mennesker døde av den BSE-relaterte varianten av Creutzfeld-Jacobs sykdom, mens tusener av mennesker i fremtiden kan komme til å utvikle denne forferdelige nevrologiske sykdommen. Situasjonen oppsto fordi man ignorerte de faresignalene og indirekte indisiene som forelå, og som ble fremsatt av reelt uavhengige forskere.

Det beskrevne handlingsforløpet passer direkte på flere teknologi-relaterte katastrofer som ble initiert i forrige århundre, og som vi fortsatt ikke kjenner de endelige resultater av. Jeg tenker da på bl.a de landbruks- og industri-kjemikaliene som viste seg å ha hormon-hermende eller –hemmende effekter, eller som medvirker til utvikling av drivhuseffekt. Men: Kjemikalie-forurensninger kan til en viss grad renses, og store utslipp vil bli mindre over tid. Kugalskaps-prionene og genmodifiserte arvestoff har til felles at de er prinsipielt selv-formerende, og de kan ikke tilbakekalles når "forurensningen" først har skjedd. En liten genetisk forurensning på feil sted til feil tid kan over tid bli stor. Den tittelen jeg har valgt på foredraget henspiller på disse forhold.

Den første generasjonen av GM(genmodifiserte) planter representerer ingen ernærings-, helsemessige eller økologiske fordeler sammenlignet med allerede eksisterende tilbud. Ikke én gang produsentene har hevdet at så er tilfelle. Derimot representerer dyrking og konsumering av GMO en rekke uavklarte risikomomenter. Disse konklusjonene støttes av rapporter fra tunge internasjonale organisasjoner som EU kommisjonens vitenskapelig komité, Det Kanadiske Vitenskapsakademi, Den Britiske Legeforeningen m. flere.

Risikomomentene erkjennes nå i økende grad både i internasjonale vitenskapelige og politiske miljøer. Konsument-motstanden er økende over hele verden. Dyrkingsarealene for GM planter er på vei ned i USA og Canada. Eksporten av GMO produkter viser drastisk reduksjon. Selv i USA oppnås det høyere markedspriser for umodifisert enn GM soya og mais. Man kan imidlertid ikke se bort fra at finansanalytikere påstår at 70% av verdens industriøkonomi, og 40% av totaløkonomien, vil være direkte eller indirekte basert på "moderne bioteknologi" ved år 2025.

Jeg anslår at mer enn 95% av verdens forskere på relevante områder arbeider direkte eller indirekte på industriens premisser. Og utviklingslandene vil være store netto eksportører av genetisk materiale for bioteknologisk produksjon, og store netto importører av genmodifiserte organismer og produkter. Vi taler derfor om et av de aller viktigste politiske feltene i verden, på nasjonalt og internasjonalt nivå. Og det reiser en rekke problemstillinger - fra spørsmål om demokratisk kontroll til sosioøkonomiske, militære, kulturelle, etiske, Nord-Sør og bærekraft-relaterte sådanne- som må finne sin løsning på kort og langt sikt.

Men jeg kan i det følgende bare gjøre kortfattet rede for de hypotetiske biologiske risikomomentene det er snakk om, og for deres vitenskapelige bakgrunn. Jeg ønsker imidlertid først å klargjøre at jeg ikke er motstander av genmodifisering, som jeg jo har levd ganske bra av de siste 30 årene. Genmodifiserings-metoder er kommet for å bli. De har, ved innesluttet bruk, allerede bidratt til storartet forskning og en del viktige produkter, spesielt på det medisinske området. Men man kan faktisk være generelt positivt innstilt til et nytt teknologi-felt, men samtidig skeptisk til bestemte anvendelser av den samme teknologien. Min holdning er sammenfallende med hovedformålet til GenØk-Norsk institutt for genøkologi: "Tryggere bruk av genteknologi".

Hvordan foregår "genmodifisering"? Det er ikke vanskelig å forstå prinsippene for rekombinante DNA teknikker og gen-manipulering ved hjelp av såkalte "transgene teknikker". Det er derfor ingen grunn til at media, politikere og folk flest skal overlate viktige avgjørelser, og premisser for informasjonsvirksomhet, til "eksperter" og produsenter.

For å foreta en gen-modifisering må man først konstruere en genetisk vektor, en slags gen-ferge som kan føre det ønskede genet trygt inn i vertsceller fra den valgte organismen og sørge for at genet uttrykkes, dvs. gir produksjon av det protein genet koder for. Vektorene konstrueres ved biologiske klippe- og lime-teknikker. Teknikkene er i hovedsak basert på naturlig forekommende sakser (restriksjons-enzymer) og lim (ligaser).

Ferdigkonstruerte vektorer er sirkulære DNA molekyler som sikrer transport av et hvilket som helst gen inn i celle-kulturer fra en hvilken som helst slags kilde, fra bakterier til mennesker. Og de samme typene vektorer kan også anvendes til innesluttet produksjon, så vel som til vaksinasjon og genterapi av mennesker og dyr.

En vektor må, i tillegg til det ønskede genet, inneholde flere andre DNA-elementer. Det typiske er kontrollelementer (promotor/enhancer) som skal sørge for at genet uttrykkes, og et gen som koder for resistens mot et valgt antibiotikum, eller et annet cytotoksisk molekyl De ferdigkonstruerte vektormolekylene blir ført gjennom cellemembranen (transfekteres) ved hjelp av en såkalt «gen-kanon» (biolistikk), ved kjemisk behandling, eller ved at cellene utsettes for et elektrisk spenningsfelt. Deretter transporteres vektor-molekylene til cellekjernen, hvor ett eller flere av dem limes inn (integreres) i vertscellens kromosomer. Integreringen skjer på uforutsigbare steder i kromosomene.

Innføringsprosessene er lite effektive, og bare en liten fraksjon av de behandlete cellene vil ta opp og uttrykke det ønskede genet. For å selektere den cellepopulasjonen som har tatt opp vektoren, tilsettes antibiotikum. Derved vil de cellene som mangler vektorens antibiotikaresistens-gen drepes. Overlevende celler kan så danne utgangspunktet for utvikling av en GMO hvor alle organismens celler har integrert vektor-DNA og uttrykker det ønskede genet. Når slike prosesser utføres under laboratoriebetingelser kaller vi det "transformasjon". Når tilsvarende prosesser finner sted under naturlige forhold, i økosystemer eller organismer, bruker vi betegnelsen "horisontal genoverføring" (horizontal gene transfer).

Hør hele foredraget torsdag 8. mai kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 10. mai kl. 7.03, i P2!

Terje Traavik

f.1943, er forskningssjef ved GenØK, Norsk Institutt for Genøkologi i Tromsø, og professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiTø. Fagområder: Molekulær biologi og genøkologi. Han har utgitt ca. 180 artikler i internasjonale tidsskrifter og bøker, og holdt utallige foredrag rundt om i verden.

Lenker