Utdrag fra foredraget:

Noen gang vært hos en doktor og fått henvisning til en Goodspeed-undersøkelse på en Goodspeed-avdeling? Ikke det? Det kunne du lett ha fått dersom omstendighetene i 1890 hadde vært noe annerledes enn det de ble. Nå ble det i stedet en henvisning til en røntgenundersøkelse på en røntgenavdeling du fikk. Wilhelm Conrad Röntgen sa selv i et intervju i 1896 at hans oppdagelse, av det som senere er blitt kalt røntgenstråler skjedde ved en tilfeldighet.

Historien er full av eksempler på epokegjørende oppdagelser som nærmest er gjort ved en tilfeldighet. Arkimedes steg ned i et badekar og så vannet stige, Newton observerte at eplet falt på bakken og Alexander Flemming oppdaget at en muggsopp fortrengte annen mugg som grodde på en næringsoppløsning i en glasskål.

Røntgenstrålene og effekten av disse ble oppdaget 5.november 1895. Det aller første røntgenbilde ble imidlertid tatt nesten 6 år tidligere i Philadelphia i USA. Arthur Goodspeed som var professor i fysikk og fotograf William Jennings fotograferte da elektriske gnister i sitt laboratorium. De eksperimenterte med såkalte katoderør – en teknisk innretning jeg skal komme tilbake til. Fotografens rolle var å prøve å ta et fargefoto av det grønne lyset som katodestrålene utviklet.

Da fotograf Jennings fremkalte bildene sine, var han usikker på hvor mange av bildeplatene som var brukt under eksperimentet og fremkalte derfor alle. På flere av de fotografiske platene oppdaget Jennings en underlig sløring og et par runde skygger på den ene som han ikke skjønte hva kunne representere. De brevvekslet om fenomenet på datostemplede postkort slik at det virkelig kunne dokumenteres at Goodspeed og Jennings drev med dette allerede i 1890.

Det var først når Röntgens oppdagelse ble publisert i 1896 at Goodspeed forsto hva som hadde skjedd 6 år tidligere. De runde skyggene på de fotografiske platene viste seg nemlig å være en avbildning av 2 mynter som hadde ligget oppå en fotografisk plate nær katoderøret. Fotograf Jennings fant fram glassplaten og gjorde en rekonstruksjon under de samme betingelser hvilket førte til et helt identisk bilde. Hadde Goodspeed skjønt rekkevidden av de funn han gjorde er det således ikke helt fri fantasi om man ved sykehus verden over kunne hatt Goodspeed avdelinger i stedet for røntgenavdelinger.

Hvem var så Wilhelm Conrad Röntgen? Han var en av de mest markante fysikere som noen gang har levd og han ville utvilsomt ha vært berømt som en av fysikkens pionerer selv om han ikke hadde blitt tilskrevet æren for oppdagelse av de nye stråler som senere fikk hans navn. Röntgen var født i Tyskland 27.mars 1845 i en liten landsby like øst for Düsseldorf. Hans mor Charlotte Constanse var nederlandsk, og da Röntgen var 3 år gammel, flyttet hele familien til Nederland hvor han bodde i 17 år.

Röntgen var et skolelys, som 19 år gammel ved den tekniske høyskolen i Utrecht paradoksalt nok bare fikk dårlig karakter i ett fag, nemlig fysikk. Der fikk Röntgen karakteren "zeer slecht". Like etter ble han utvist fra skolen. En medelev hadde tegnet en karikatur av en svært upopulær lærer på tavlen i klasserommet. Röntgen nektet å oppgi medelevens navn. Dette førte til at han ble utvist. Veien til universitetet og fysikkstudier syntes å være blokkert.

En sveitsisk venn av familien som bodde i Utrecht fortalte så familien at den polytekniske høyskolen i Zürich aksepterte studenter med mangelfulle formelle papirer dersom de bestod en opptaksprøve. Denne opptaksprøven bestod Wilhelm Conrad Röntgen med glans og ble tatt opp som student ved den polytekniske høyskole i november 1865. Etter ingeniøreksamen fortsatte han sine studier ved Universitetet i Zürich og konsentrerte seg om egenskaper ved ulike typer gasser. I juni 1869 disputerte Röntgen for doktorgraden på grunnlag av en slik studie.

Selv om Röntgen tok aktivt del i studentlivet i Zürich var han personlig en tilbakeholden og beskjeden mann. Han frekventerte imidlertid hyppig studentkafeer og ble etter hvert forelsket i en av kafevertenes datter, Anna Bertha, som var 6 år eldre enn Röntgen selv. De giftet seg i 1872.

En av Röntgens nærmeste mentorer i denne tiden var August Kundt som var professor i fysikk. Röntgen arbeidet lenge ved Kundt’s laboratorier og da Kundt flyttet til universitetet i Wurzburg, inviterte han Röntgen til å bli hans assistent ved instituttet. Röntgen manglet imidlertid en fullstendig akademisk utdannelse og gikk derfor inn i ubetalte stillinger før han etter to år omsider fikk tittelen privatdosent og kunne begynne på sin akademiske karriere.

Både Kundt og Röntgen flyttet deretter til Universitetet i Strasbourg hvor Röntgen tilbrakte de neste 7 årene. Hovedområdene for hans forskning i Strasbourg var varmelære, elektriske utladninger, solstråling, praktiske forbedringer ved telefoni, elektromagnetisme og egenskaper ved krystaller. Röntgen skrev i denne tiden flere publikasjoner og begynte å skape seg et navn innenfor europeisk fysikk. 34 år gammel , i 1879, ble han kallet til et professorat i fysikk ved Universitetet i Giessen hvor han intensiverte sin forskning omkring elektromagnetisme og gasser.

Hør hele foredraget torsdag 13. februar kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 15. februar kl. 7.03, i P2.

Arnulf Skjennald

f. 1944, er overlege og professor ved Radiologisk divisjon ved Ullevål Universitetssykehus. Han har hatt flere ledende stillinger, og utgitt ca. 100 vitenskapelige artikler og flere lærebok-kapitler. Han er også sjefredaktør for det internasjonale tidsskriftet Acta Radiologica.

Lyd og video