Utdrag fra foredraget:

Motstandskampen under okkupasjonen 1940-45 var rettet mot både okkupasjonsmakten og mot Nasjonal Samling. Fra høsten 1940 satte dette eneste tillatte parti inn en politisk offensiv mot det norske demokrati og dets verdier. Gestopo -det hemmelige tyske poltiti - bekjempet iherdig motstandens aktører og deres organer.

På den militære sektor jaktet de på sabotører og våpenlagre, spioner og agenter, hemmelige militære organisasjoner. På det sivile område bekjempet de ikke minst den underjordiske, såkalte "illegale" presse; den som i tusenvis av eksemplarer kontinuerlig, skjønt uregelmessig, betjente det frie ord og den åpne informasjon i et land er radioapparatene var inndratt og ingen fri talerstol fantes. I hundre-, ja tusenvis ble hjemmfrontfolk arrestert, fra okkupasjonens første år til dens siste dag.

I juni 1941 tok tyskerne i bruk Grini Kvinnefengsel i Bærum som "Polizeihäftlingslager" for sine politiske fanger. Den tåler ingen sammenlikning med utryddelsesleirene i Tyskland; på Grini fantes hverken gasskamre eller krematorier, ingen ble bestialsk behandlet, alle var alltid sultne, men ingen ble sultet ihjel. Grini ble imidlertid snart den største fangeleir i vårt land: da krigen sluttet, hadde innpå 20.000 kvinner og menn hatt et kortere eller lengre opphold der.

Selv var jeg Grinifange - arrestert for en bagatell - fra høsten 1942 til frigjøringen i mai 1945. I dag er jeg en av de meget få gjenlevende med så lang fangetid og med så intim erfaring fra leirens nokså spesielle virkelighet. Jeg har en beretning å fremføre om et tema som hører norsk okkupasjonshistorie til. Det er tidligere bare omtalt i "Griniboken" like etter krigen.

De politiske fangene var blitt arrestert for sin deltakelse i moststandsbevegelsen. Denne kamp fortsatte - i andre former, men for samme formål - innenfor piggtråd og murer og elektrisk gjerde. Virksomheten tok til ganske tidlig i leirens historie, utviklet seg skrittvis og improvisert til en fastttømret organisasjon som fungerte i fullt omfang fram til frigjøringen. Den hadde sin spesielle profil: ikke bare opererte den i et fengsel, men den var i tillegg våpenløs, defensiv og primært innsiktet mot å bryte gjennom fangenes isolerte tilværelse. De aktive deltakerne var ikke mange, de veklset over tid ettersom noen ble løslatt, noen sendt til Tyskland.

Organisasjonen valgte seg et dekknavn: den kalte seg W/25X. Ikke noe mystisk ved det! Et dekknavn var en "illegal" nødvendighet, og det ene navn var like godt som det andre. Men dobbelt-navnet betegnet at organisasjonen sto på to ben. Med 25X var navngitt dens avdeling i selve leiren, mens W. omfattet gruppens kontaktorgan i Oslo.

Hør hele foredraget torsdag 6. februar kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 8. februar kl. 7.03, i P2!

Thomas Chr. Wyller

f. 1922, dr.philos. Professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Fagområde: Moderne norsk politisk historie. Har bl.a. utgitt "Nyordning og motstand" (1959), "Frigjøringspolitikk" (1963), "Christian Michelsen" (1973), "Skal folket bestemme?" (1992), "Demokratiet og miljøkrisen" (1999), "Motstandskampen på Grini" (2002). Wyller er P2-Akademiets mest benyttede foredragsholder, med åtte radioforedrag siden 1994.