Utdrag fra foredraget:

Odd Kjeld Starheim

Starheims organisasjon

Hovedplanlegger og leder for den risikofylte kapringsaksjonen som skulle utføres, var den 26 år gamle løytnanten Odd Kjeld Starheim (bilde) fra Lista ved Farsund. Han hadde deltatt i det mislykkede felttoget i Setesdal, og den unge Starheim kunne, i likhet med mange andre, ikke sitte rolig og se på at nazistene tok over styre og stell på Sørlandet og i resten av Norge. I august 1940 dro han fra Farsund til Aberdeen i Skottland i ei sjekte sammen med to kamerater. Her ble Starheim oppsøkt av Martin Linge som ville at han skulle bli med i SOE (Sepcial Operations Executive) - en britisk organisasjon som skulle bygge opp en hemmelig etterretningstjeneste i det okkuperte Norge.

I januar 1941 kom Starheim tilbake til Sørlandet med radiosender, og med base i Flekkefjord organiserte han en effektiv etterretningsorganisasjon. Da tyskerne kom på sporet av senderen i mai 1941, dro han via Sverige tilbake til London. I januar 1942 hoppet Starheim ut i fallskjerm nord for Flekkefjord. Oppgaven var å ta imot våpenforsyninger til landsdelen, samt fortsette etterretningsvirksomheten.

Starheims organisasjon i Flekkefjord fikk besøk av Einar Skinnarland, som hadde viktige opplysninger om tyskernes tungtvannsproduksjon på Rjukan, og som det hastet med å få over til England. Starheim besluttet derfor å kapre kystrutebåten "Galtesund". Kapringen ble vellykket, og skip, mannskap og seks kaprere ankom Aberdeen 17. mars 1942. Fra britene fikk Starheim sterk anerkjennelse for denne kapringen.

'Propaganda'-kapring

I England ble det våren 1942 drøftet hvordan man kunne forstyrre den tyske skipstrafikken langs norskekysten. Ideen om å kapre en tysk konvoi ble forelagt Starheim, som nettopp hadde foretatt den vellykkede kapringen av "Galtesund". Starheim sa han kunne ta ansvar for å kapre skip i tysk fraktfart.

Han forklarte britene at om dagen hadde de tyske konvoiene ofte flyeskorte, men om natta gikk de til ankers på bestemte steder, gjerne med et beskyttende tysk kystfort i bakgrunnen. Et slikt oppankringssted var Abelnes ved Hidrasundet like vest for Flekkefjord. Fra sitt virke i Flekkefjordsdistriktet hadde Starheim merket seg denne overnattingsplassen for fiendens skip. Å angripe skipene fra sjøen vil være vanskelig, men hva med et angrep fra land?

Kapteinløytnant Ernst Bryne Marstrander ble beordret til å være sjømilitær rådgiver for Starheim, og sammen utarbeidet de en detaljert kapringsplan på elleve maskinskrevne sider for operasjonen, som fikk kodenavnet "Carhampton". Starheim ville at dette skulle være en ren norsk aksjon, og at bare norske soldater skulle delta. Starheim mente at han trengte 40 mann for å kunne ta en konvoi på inntil fem handelsfartøyer.

Planen gikk ut på at soldatene skulle bli landsatt på kysten et par mil lenger vest for konvoiplassen ved Abelnes, på et fraflyttet og bortgjemt sted som het Tele. Derfra skulle soldatene gå over heiene til Abelnes. Planen forutsatte at styrken senest klokka 19 på operasjonsdagen ville få melding om at en konvoi hadde ankret opp ved Abelnes. Like ved oppankringsplassen ved Abelnes hadde Starheim merket seg at tyskerne hadde ei vakthytte.

Galskap?

Samtlige tyske vaktsoldater her skulle etter planen drepes, ingen fanger skulle tas. Rett etter at de tyske vaktsoldatene hadde blitt brakt til taushet, skulle de norske soldatene lagvis gå om bord i robåter, og komme seg ubemerket under hekken på fartøyene som skulle kapres. Etter planen skulle klokka da være 23.30. Ved hjelp av sammenskjøtbare stenger skulle en tauleider av silke festes på skipsrekka, og de bevæpnede Linge-karene skulle entre om bord. Mannskapet på båtene skulle tas til fange, dampmaskinene startes og kursen settes mot Aberdeen. Dersom et kapret fartøy ikke kunne bli gjort sjøklart, skulle soldatene senke skipet.

En som ble innviet i "Carhampton"-planen til Starheim, var Kåre Austad. Austad hadde bodd like utenfor Flekkefjord, og hadde, så vidt det var, klart å unngå å bli arrestert av Gestapo og fikk rømt til England. Austad ble kalt inn på kontoret til løytnant Starheim, som i korte trekk forklarte ham hva planen gikk ut på. Kåre Austad syntes at planen høres for vågal ut. - Det er galskap, ramlet det ut av Austad, og det førte til at Starheim kastet ham på dør.

Kapringsplanen ble forelagt leder av SOE, oberst John Skinner Wilson, og den ble deretter godkjent av Forsvarets Overkommando. I England mente man at det illegale arbeidet i Norge trengte en oppmuntring. Hvis operasjon "Carhampton" gikk bra, ville det ha stor propagandaverdi.

"Carhampton"-soldatene

Sommeren 1942 fikk Starheim tildelt 40 mann til aksjonen. 30 fra Kompani Linge og elleve fra Den kongelige norske marine. Operasjonens nestleder, fenrik Karl Torstein Vilnes, som kom fra Tenfjord ved Ålesund, var den eneste som hadde fagmilitær utdanning fra før krigen. Seks av karene kom fra Sørlandet. Sersjant Tor Hugo van der Hagen fra Farsund var også godt kjent i Flekkefjordsområdet. Operasjonens telegrafist var Johan Fredrik Jakobsen Aaros fra Søgne. Yngstemann, Reidar Kristiansen fra Sandefjord, var bare 19 år, mens den eldste var den høye og kraftige hvalfangeren Frank Jørgen Marthinsen på 35 år fra Stokke i Vestfold.

Mot slutten av sommeren 1942 startet spesialtreningen av soldatene på vestkysten av Skottland, under ledelse av Karl Vilnes. De lærte seg å ro lydløst, legge til en skipside og klatre lydløst om bord med køller og tommyguns maskinpistoler. For å kunne klatre om bord uten å lage en lyd hadde de fått laget spesialsko, "sneipesko", en slags mokasiner av mykt lær.

Hør hele foredraget torsdag 9. januar kl. 13.03 og 21.30 eller lørdag 11. januar kl. 7.03! Får du ikke med deg sendingene, kan du også høre foredraget her på nettet (se lenken ovenfor).

Magne Haugland

f.1955, er bibliotekar og kulturrådgiver i Søgne kommune. Som lokalhistoriker har han vært medforfatter for "Minner fra krigen" (1995), og i 2001 utga han boka "I natt gjelder det! Dokumentarhistorien om 'Carhampton' - Linge-kompaniets mest katastrofale aksjon".

Lyd og video