Hør hele foredraget "tare i tankene" her: Jorunn Skjermo 14.11.09

eller last det ned her: Podcast

Vi kan lage nok biodrivstoff i Norge til å dekke vårt eget behov, og trolig innen rimelig tid.

Løsningen på dette kan være å utnytte vår beliggenhet og lange kyst til å dyrke tare, eller makroalger som det også kalles. Se for deg store, bølgende tareplantasjer, kanskje forankret til vindmølleparker til havs eller plassert i nærheten av oppdrettsanlegg der de gjødsles av næringsstoffene som slippes ut fra laksen. Vi har faktisk hav nok til å dyrke all den taren som behøves for å produsere alt biodrivstoffet vi trenger her til lands og mer til. Tanken er ikke ny, men den har fått ny aktualitet i takt med den globale oppvarmingen og den følgende økte etterspørselen etter biodrivstoff.

Fossilt drivstoff har også vært alger en gang

All biomasse kan i prinsippet brukes til å produsere biodrivstoff. Det er karbonforbindelsene i biomassen som bærer energien i disse råstoffene, på samme måte som hydrokarbonene gjør det i de fossile, petroleumsbaserte drivstoffene, altså olje og gass. Hydrokarbonene i olje og gass ble dannet av mikroalger som levde for 50-150 millioner år siden, og som produserte karbohydrater og fett ved hjelp av fotosyntesen. Fotosyntesen er en reaksjon som er helt unik for planteriket og representerer primærproduksjonen på jorda, der solenergi brukes til å fiksere karbon fra CO2 og bygge dette inn i karbohydrater slik at planten vokser. Både mikroalger, makroalger og høyerestående planter bruker fotosyntesen til dette.

Fotosyntesen er altså selve grunnlaget for all biologisk produksjon og dermed alt liv på jorda. Sånn var det også i jura-, kritt- og tertiærtida, da karbon fra CO2 i hav og innsjøer ble fiksert av mikroalger som sank ned til bunnen og etter hvert ble liggende under tykke lag slam og sand. Karbonkretsløpet stoppet opp. I løpet av millioner av år med høyt trykk og høy temperatur ble de så omdannet til de petroleumsproduktene vi henter opp fra oljebrønnene i dag. Det fossile drivstoffet representerer altså CO2 og solenergi som ble fanget i løpet av 100 millioner år og som nå blir sluppet løs i atmosfæren igjen i løpet av noen hundre år. De fleste bileiere vet sånn cirka hvor mye drivstoff som går med til å forflytte bilen sin, og synes gjerne at et drivstoff-forbruk ned mot en halv liter på mila er meget forsvarlig. For å gjøre det enkelt så vil dette si at det tar 12 minutter å bruke opp 1 liter bensin når vi kjører i 100 km i timen. Fra denne literen med bensin blir det samtidig produsert og sluppet ut ca 3 kg CO2. Karbonkretsløpet som stoppet opp for 50-150 millioner år siden da mikroalgene sank og sedimenterte i tykke lag på havbunnen er dermed sluttet og CO2-en blir igjen tilgjengelig – nærmest på et blunk.

Dette er et utdrag av Jorunn Skjermos foredrag "Tare i tankene" som ble sendt 14. November 2009.