Hør hele foredraget her :Mads Gilbert pg Erik Fosse 19.09.09

Eller last det ned som Podcast her:P2-akademiet Mads Gilbert og Erik Fosse

Her følger et skriftlig utdrag av: «Angrepet på Gaza» skrevet og holdt av Professor Dr. med, og avdelingsoverlege ved universitets sykehuset i Tromsø, Mads Gilbert og Professor Dr. med Erik Fosse som til daglig har sitt virke som avdelingssjef på Oslo universitetssykehus.

Bare Hamasbarn

Ved tolvtiden tirsdag 6. Januar skjøt Israelske stridsvogner mot en FN-skole i flyktningleiren Jabalia.
Mottaket var fullt av barn på bårer, mens familiemedlemmer ropte for å få legehjelp til sine. Samtidig fortsatte ambulansepersonell å komme med nye skadde barn.
En åtte år gammel jente ble behandlet for en flenge i hodet. Moren sto ved siden av og trøstet, mens legen renset og bandasjerte såret. Det fantes ikke en ledig stol å oppdrive som hun kunne sitte på mens hun ble behandlet.
To leger og noen frivillige kom løpende med en båre på vei til heisen lenger borte i korridoren. Jenta og moren hennes ble klemt opp mot veggen. Legen som renset såret hennes, måtte også klemme seg mot veggen for å gi plass. Jenta ga ikke fra seg en lyd. Hun bare stirret framfor seg med store øyne.
Jeg løp opp til operasjonsstuen og begynte å operere barna sammen med mine palestinske kolleger. Sent på kvelden var jeg ferdig med operasjonene og gikk jeg tilbake til rommet vårt. Da ringte en journalist i Der Spiegel som ba om en situasjonsrapport.
Jeg fortalte om bombingen av skolegården og sa: Du må skrive at dette må stoppe. De dreper små barn.
– Ja, det var angrepet på skolen jeg ville spørre deg om, sa hun.
– Vi fikk inn mange barn som ble skadet i angrepet i formiddag, sa jeg. – Jeg skjønner ikke at de kunne bombe en skole full av barn.
– Den israelske talsmannen sa at det var skutt raketter fra et sted like utenfor skolen for tre dager siden, sa journalisten. –
– Det kan være, men antakelig har vel de som skjøt også forsvunnet for tre dager siden, sa jeg. – Og de behøvde vel ikke å bombe mens det var fullt av barn der.
– Ja, men talsmannen fra den israelske hæren sa at det hovedsakelig var Hamas-barn, sa journalisten. – Har du en kommentar til det?
Israel hadde skutt mot skolegården mens den var full av «Hamas-barn» som løp rundt og lekte, og for en kort stund hadde glemt krigen. Det slo meg at de som trykket på avtrekkeren, de som satt trygt i stridsvognen og skjøt, ikke lenger så på palestinerne som mennesker.
Alle palestinerne var terrorister i deres øyne, og barna deres ble definert som «Hamas-barn», barn det var greit å kvitte seg med.
Jeg husker ikke hva vi snakket om under resten av intervjuet. For meg var det nå klart at denne krigen ikke lenger bare dreide seg om Gaza. Nå dreide det seg om menneskeverdet.

Dagene og nettene i Gaza var fylt av den konstante og enerverende summingen fra de førerløse israelske flyene – dronene – bare avbrutt av de vonde, opprivende lydene av bombenedslag og voldsomme detonasjoner i varierende avstand fra Shifa-sykehuset. Dronene er førerløse fly. Disse «Unmanned aerial vehicles» (UAV) er noen djevelske innretninger iallefall slik de brukes over Gaza. De kan brukes til ren overvåkning og etterretning eller til å styre ildgivning, men de kan også bestykkes med skarpe våpen som laserstyrte raketter av typen Hellfire og Spike («fireand-forget-raketter») med spesielle varmesøkende sprengladninger. Israel har lenge vært ledende i utviklingen av ubemannede fly og har en stor militær eksport av dette våpenet. Det israelske forsvaret bruker droner både til overvåkning og etterretning og som offensive angrepsvåpen. Israelsk militærindustri, spesielt våpenprodusenten Elbit Systems Inc., utvikler stadig nye typer droner og har nettopp levert det israelske luftvåpenet de første av en ny generasjon
droner, Heron UAV. Modellen kalles Shoval og er en direkte konkurrent til den USA-produserte Predator A, eller MQ 0-1. Shoval veier 1,2 tonn og kan være i luften hele 40 timer av gangen. Den kan operere
helt opp til 30 000 fot og har programvare som tillater automatisk takeoff, gjennomføring av oppdraget og landing.1

Som palestinere flest har også jeg blitt ganske fortrolig med disse førerløse flyene som bestandig sirkler over Gaza. Flyene fjernstyres av operatører, eller «dronepiloter», fra trygge kontrollrom langt inne i Israel. Herfra kan de styre luftfartøyene nøyaktig dit de ønsker. Kameraene på dronene er nå så gode at operatørene lett kan skille mellom menn og kvinner på videoskjermene sine, sier militæreksperter som sysler med slike ubemannede dødsmaskiner. Det er altså fullt mulig for operatøren å se om menneskene på bakken er barn. Barn som leker på et hustak eller spiller fotball på en løkke. Mange av barna vi fikk inn på sykehuset var skadet eller drept i rakettangrep fra droner. Dette er en ny moralsk dimensjon ved moderne krigføring: Fjernstyrte drap, der den som dreper ikke selv risikerer annet enn et eventuelt emosjonelt ubehag over de blodige bildene av på videoskjermene av dem de drepte.

Vi tok imot mange hardt skadde, døende og drepte sivile palestinere truffet av raketter fra israelske droner. Mange var barn. Noen av dronene var nok delfinansiert av det norske Oljefondet, som i 2008 investerte nær 40 millioner kroner i Elbit Systems. Som med andre selskaper som leverte til Israels krigføring, steg Elbit Systems' aksjeverdi, og norske aksjer økte i verdi under Gaza-krigen. Krigsprofitten strømmet til Oljefondets konti mens istykkerrevne palestinere strømmet til Shifa-sykehuset i Gaza. For Oljefondet kan det synes som okkupasjon er business, ikke folkerett og etikk.

Mange ble derfor lettet da Regjeringen nettopp kunngjorde at Oljefondet nå har solgt aksjene i Elbit, men nedselgingen av israelske aksjer kommer for seint og for begrenset. Regjeringens begrunnelse var at Elbit produserer overvåkingssystemer til den israelske apartheidmuren på Vestbredden. - Vi ønsker ikke å finansiere selskaper som på en slik direkte måte bidrar til brudd med den internasjonale humanitærretten, sa finansministeren, men hun sa ikke ett ord om dronene.

Hvem profiterer

Den palestinske gruppen ”Hvem profiterer?” arbeider systematisk for å avdekke hvem som profiterer på den israelsk okkupasjonsindustrien. Da de gjennomgikk Oljefondets investeringsportefolio ved årsskiftet, fant de at nesten 2/3 av de 41 israelske aksjeselskapene og 11 ulike utenlandske aksjeselskap på listen hadde betydelige økonomiske interesser i en fortsatt israelsk okkupasjon av Vestbredden og Gaza. Norske oljepenger var investert i hele 32 ulike selskaper som opererer på okkuperte palestinsk land, 21 israelske og 11 internasjonale.

Dette er et utdrag av foredraget: Angrepet på Gaza som sendes i P2-akademiet lørdag 19.09.09 kl 07'03 og Torsdag kveld kl 21.30