31.10.2014

Markens vrede

Kinesisk bonde (Foto: STR/AFP)

Klarer Kina å unngå et bondeopprør? Spør utenriksjournalist i Aftenposten Kristoffer Rønneberg i dette P2-akademiet.

Velstand er relativt.Og Kinas bønder har lagt merke til at mange kinesere har blitt mye rikere enn dem selv. For 30 år siden var Midtens Rike et land der omtrent alle var like fattige. Nå er forskjellene mellom fattig og rik større i Kina enn i de fleste andre land.

Og bøndene er taperne i denne prosessen, selv om de altså har det bedre enn før.

Deng Xiaoping, mannen som startet det økonomiske eventyret i Kina etter Maos død i 1976, fastslo en gang at "noen må bli rike før de andre". Og slik ble det. Spørsmålet er om "de andre" er tålmodige nok til å vente på sin tur til å få en del av marsipankaken.

Slik situasjonen er nå, er det nemlig mange som har blitt veldig mye rikere enn de andre. Og de andre begynner å bli utålmodige.

De store ulikhetene skaper sinne. Opprøret i Xiantang er bare ett av mange som har skjedd i Kina de siste årene. I 2005 registrerte kinesiske myndigheter hele 87.000 såkalte "massehendelser", altså demonstrasjoner og opprør av forskjellige styrker. Situasjoner som den i Xiantang er klassiske. Mange fattige kinesere føler seg maktesløse når landjorda deres blir tatt fra dem og gitt til andre som tjener seg søkkrike på å bruke den.

Hvor sterkt er dette sinnet?

Kan vi forvente et nytt bondeopprør som setter Kina i flammer? Er sinnet stort nok til å velte Kommunistpartiet? Eller klarer statsmakten å bevare grepet om landet?

For å forstå dynamikken i disse spørsmålene må vi ta en titt tilbake i historien.

Kina har jo som kjent en lang historie, og kineserne har vært flinke til å skrive ned fortellingen om sitt eget, 4000 år gamle land. Jeg skal ikke dvele for lenge ved det som har skjedd, men vil nøye meg med å gi et par eksempler på hvordan maktskifte og bondeopprør i Kina tidligere har gått hånd i hånd.

Ofte er det slik at det er middelklassen eller den intellektuelle eliten som står for selve maktovertakelsen, men de har alltid bøndene i ryggen.

Mao Zedong hadde ikke klart seg uten bøndenes sinne da han kjempet sin geriljakrig mot nasjonalistpartiet, en borgerkrig han til slutt vant i 1949. Mao lovet bøndene makt og rettferdighet. Bøndene trodde på ham, og løftet ham helt til Den himmelske freds port, der han 1. oktober 1949 kunngjorde at Folkerepublikken Kina var etablert -- en stat der bøndene sto i sentrum.

Dette er et utdrag av utenriksjournalist i Aftenposten Kristoffer Rønnebergs foredrag i P2-akademiet 27.03.08

(P2-akademiet)