Det er professor Sissel Rogne, leder for bioteknologinemda, som her feirer sju års jubileet for det menneskelige genom i P2-akademiet.

Hva er det som gjør oss til mennesker og hva er det unike ved arten mennesker, genetisk sett?

Vi har på disse 7 årene fått nye unike muligheter for å studere menneskets utvikling, vår evolusjon, hvor mange gener vi har og hvordan disse er organisert.  Og med det finne ut mye om hvordan  kroppen vår virker og dermed også forklaring på arvelig sykdom.

Så hva er egentlig DNA?

Alt levende på jorden har sitt arvestoff i veldig enkle molekyler, de såkalte DNA-molekylene. Smak litt på akkurat dette fakta: DNA-molekyler gir oss altså oppskriften på alt liv på jorden enda DNA-molekylene kun er sammensatt av fire byggesteiner, nukleinsyrer som vi gir forkortelsene, de fire bokstavene; A, C, G og T.

Hvordan kan vi få så mye forskjellig slags liv med slike kjemisk enkle molekyler?

Forklaringen ligger i at molekylene er meget lange, og ved å stokke om på disse fire byggesteinene kan man få utrolig mange forskjellige kombinasjoner dersom man også kombinerer dem med forskjellige lengder. Vi kaller studier av arvematerialet og arvegangen for genetikk.

Genetisk variasjon og sykdom.

I Storbritania har mer enn 200 forskere nylig fått i oppdrag å undersøke genetisk variasjon relatert til sykdom i 17 000 mennesker. Ved enkle og raske metoder kan man teste for hundrevis av risikogenvarianter. Bare i fjor ble 50 nye sykdomsrisikogener for de vanligste sykdommene identifisert som f.eks. sukkersyke, hjerte-karsykdom, kreft, nevrologiske og immunologiske sykdommer. All denne nye kunnskapen om forskjellene våre åpner også for helt nye etiske og personsikkerhetsmessige utfordringer. For samtidig med at genteknologien gjør raske fremskritt, gjør også informasjonsteknologien det samme.

Vi ser i dag at det finnes firma som har samlet masser av genetisk informasjon slik at eksempelvis adoptivbarn i enkelte tilfeller kan finne frem til hvilken familie de stammer fra! For mange blir det nesten en besettelse å finne frem til sitt genetiske opphav og spore sine slektninger. Men ønsker alle å bli oppsporet av slektninger eller velmenende leger som vet alt om familiens genetiske sykdommer, hvordan de eventuelt kan forebygge den og risiko for død?

Spør Sissel Rogne i sitt foredrag i P2-akademiet 31 januar 2007. Rogne er professor ved Landbrukshøgskolen og direktør i Bioteknologinemnda. Klikk på lydlenken for å høre hele.

P2-akademiet utgis også i bokform mer informasjon kan du få ved å henvende deg til oss enten på mail: p2.akademiet nrk.no eller ved å ringe: 2304 8560