De første årene

Olav Haraldsson ble født på Ringerike en gang rundt år 995 e.Kr. Han var sønn av Harald Grenske og tippoldebarn til Harald Hårfagre i følge sagaene. Moren til Olav var Åsta, hun ble etter Haralds Grenskes død gift med småkongen Sigurd Syr og Olav vokste opp på gården til Sigurd sammen med tre halvbrødre, den yngste av dem ble den senere kong Harald Hardråde.

Snorre skildrer unggutten Olav slik:

«Han ble snart en kjekk kar. Han var vakker å se til, middels høy av vekst. -- Han var svært tettvoksen, hadde store krefter, lysebrunt hår, bredt ansikt, lys hud og rødlett ansikt. Han hadde usedvanlige gode øyne, de var vakre og så kvasse at en kunne bli redd for å se ham i øynene når han ble sint. Olav var svær i idretter og kunne mange ting. Han var god til å skyte med bue og siktet godt. Han kastet spyd bedre enn de fleste, var hendig og hadde et sikkert øye for all slags håndverk. - - - Han ble kalt Olav Digre. Han talte djervt og kvikt, var tidlig voksen i alle ting, både i styrke og vett, og alle frender og kjenninger var glade i ham. Han var ærekjær i leik, ville alltid være den første.»

Ut i viking

I år 1007 var Olav 12 år gammel, og ble da sendt med forsterfaren Rane ut i viking. I følge Snorre hadde Rane flere ganger tidligere reist i Østerled, som vi kaller Østersjøen og landene omkring. Kanskje kom han helt inn i dagens Russland til handelsplassen Ladoga og Novgorod?

Dette er et lite utdrag fra Kim Hjardars foredrag "Olav Haraldson - viking før helgen" i P2-Akademiet 11. Oktober 2007. Hjardar har en mastergrad i Vikingtids og middelalderkultur, og jobber til daglig i tidskriftet Levende Historie.

Hele foredraget kan høres om du klikker på lenken på denne siden. P2-Akademiene utgis også i bokform, mer informasjon om dette kan du få ved å sende en e-post til p2.akademiet@nrk.no eller ringe 23048560