Utdrag fra foredraget:

- Mitt hovedproblem er at jeg ikke vet hvor jeg hører til, sier Anna, gjest i en filosofisk praksis-samtale.

- Kan du si noe mer om det? spør filosofen.

- Jeg trur det handler om identitet. Jeg har bodd mye både i Danmark og i Norge, og hører hjemme begge steder. Men jeg kan jo ikke bo begge steder samtidig. Og så har jeg venner begge steder, min mor bor i Danmark men min kjæreste bor i Norge. I tillegg er nordmenn og dansker så forskjellige. Jeg lurer på hvor jeg skal slå meg til ro, i Norge eller i Danmark? Jeg lurer på hvor jeg hører til.

- Hva vil det si å høre til?, spør filosofen.

- Man hører til der man er elsket, der man kan falle til ro og føle trygghet. Der man kan være seg selv og utfolde seg fritt.

- Kan du si noe om din tilhørighet til henholdsvis Danmark og Norge? Kanskje vi kan sammenligne etterpå…?

Samtalen fortsetter å dreie seg rundt temaet tilhørighet, og da til Norge og Danmark spesielt.

Dette er typisk for en filosofisk praksis-samtale, en samtale hvor gjesten bestemmer temaet for samtalen ut fra sin egen livssituasjon. Filosofisk praksis-samtalene tar alltid utgangspunkt i gjestens personlige liv, og gjennom samtalen forsøker vi å belyse, undersøke, reflektere rundt og dvele ved det gjesten forteller. Ut fra samtalen vokser det en filosofering over temaet, en filosofering som har sitt utgangspunkt i den konkrete samtalen og som virker klargjørende for temaet i samtalen.

Achenbachs filosofiske praksis

Filosofisk praksis i moderne form kan sies å ha sin begynnelse i 1981, da Gerd Achenbach (bilde) åpnet sin filosofiske praksis i Tyskland. Her tok han imot vanlige mennesker til samtale. Achenbach er doktor i filosofi, og han hadde et ønske om å drive filosofi blant folk flest. Hans visjon var ikke å bruke sin filosofiske kompetanse på hverdagsproblemer, men heller å la samtaler om folks hverdag danne utgangspunkt for filosofien selv.

Ifølge Achenbach er ikke filosofisk praksis en metode hvor man anvender filosofien til å løse problemer. Ved en slik tilnærming ville filosofen fremstått som en ekspert som kunne løse forskjellige problemer ved hjelp av sin suverene filosofiske kompetanse. Om man tenker slik tenker man seg at den filosofiske viten er konstant, en evig verktøykasse man kan bruke på varierende problemstillinger. Achenbach ønsker å snu denne tenkningen opp ned. Han tenker seg at samtalen mellom en filosofisk praktiker og en gjest er selve grunnlaget for filosofien. Gjennom samtalen vokser det frem en filosofering, og det er denne filosoferingen den filosofiske praktikeren skal ta tak i og bringe frem i lyset.

Det er denne filosoferingen som er selve kjernen i filosofisk praksis, og den gjør at filosofen og gjesten er likeverdige. Filosofen er ikke lenger en ekspert som kan løse problemer, men en samtalepartner som kan fremheve og bevare filosoferingen som kommer frem gjennom samtalen. Denne filosoferingen har alltid utgangspunkt i det sagte ord i samtalen, og kan ikke oppstå uten samtalen.

Sokrates, samtalen og anvendt filosofi

Denne tenkningen har røtter helt tilbake til Sokrates og Platon. Platon skrev jo en rekke dialoger med Sokrates som hovedfigur. Filosofering hos disse to filosofene foregår i dialogform. Særlig Sokrates er kjent for dette, der han gikk rundt på torget i Aten og samtalte med folk han traff. Typisk for disse dialogene er at en eller annen på torget fremsatte en påstand om noe, hvorpå Sokrates umiddelbart stilte spørsmål ved denne påstanden. Kun ved å undersøke påstanden gjennom dialog kunne man finne ut om den var sann eller ei.

Igjen og igjen ser vi at Sokrates stiller kritiske spørsmål til sine samtalepartnere, og like ofte ber han dem om å gi konkrete eksempler som kan belyse det de sier. Det er gjennom denne samtalepraksisen at det vokser frem en filosofering hos Sokrates, en filosofering som er avhengig av selve samtalen for å kunne komme til liv.

Opp gjennom historien ser vi mange filosofer som har opptrådt som rådgivere. Aristoteles var rådgiver for Aleksander den Store, Descartes for den svenske Christina. Også i nyere tid har mange filosofer fungert som rådgivere. Måten de har jobbet på er uviss, men mye tyder på at de har drevet med ”anvendt filosofi.” Det vil si at de har brukt sin store filosofiske kompetanse til å belyse problemstillinger de har stått overfor. De har vært en type ”eksperter.”

Det er først når Achenbach etablerer sin filosofiske praksis at den moderne formen for filosofisk praksis oppstår. Achenbach innfører det nye begrepet ”filosofisk praksis” nettopp for å vise at dette er noe nytt, dette er ikke anvendt filosofi – dette er filosofering ut fra praksis, en praksis som er samtalen.

I Tyskland fikk Achenbach mye oppmerksomhet, og han fikk mange studenter som ønsket å lære av ham. Filosofisk praksis spredte seg rundt i Tyskland, til Nederland og senere til flere land i Europa. I dag ser vi filosofisk praksis i mange land over store deler av verden.

Filosofisk praksis i Norge

En av studentene til Achenbach var den norske filosofen Anders Lindseth. I 1991 kom Lindseth hjem til Norge, og han åpnet landets første filosofiske praksis - i Tromsø.

I 1997 bestemte filosofen Henning Herrestad (bilde) seg for å samle en gruppe filosofer i Oslo, for å starte egenopplæring i filosofisk praksis. Gruppen jobbet tett sammen i to år, hvor de blant annet var i nær kontakt med Lindseth, før de endelig i 1999 gikk ut og bød frem sin filosofiske praksis. Denne toårige læringsperioden bestod i hovedsak av samtaletrening, og refleksjon over disse samtalene. Gruppen møttes ofte, og de brukte mye tid på å samtale – først innad i gruppen, senere med eksterne samtalepartnere. Hele tiden reflekterte de over hva de gjorde, og de leste litteratur om filosofisk praksis.

Oslogruppen dannet ”Norsk Selskap for Filosofisk Praksis”. Gjennom selskapet startet de et toårig videreutdanningsprogram, som skulle lede til en godkjenning som filosofisk praktiker. Godkjenningen krever at man gjennomgår det toårige programmet, og at man aksepterer å jobbe etter de etiske retningslinjer gitt av selskapet. I tillegg må man ha hovedfag i filosofi eller tilsvarende. Dermed blir godkjenningen en kvalitetssikring for filosofiske praktikere, og gjestene kan føle seg trygge på bakgrunnen til den filosofiske praktikeren de velger å møte.

Per i dag er det rundt 20 aktive filosofiske praktikere i Norge, lokalisert blant annet i Oslo, Tromsø, Bodø, Fredrikstad og Lillehammer. Utdanningsprogrammet har nå omkring 30 studenter, også de spredt over hele landet.

Hør hele foredraget torsdag 14. oktober kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 16. oktober kl. 7.03, i P2!

Roger Larsen

f. 1973, er cand.philol. i filosofi og utdannet filosofisk praktiker. Han har holdt filosofiske samtaler for Telenor, Deichmanske bibliotek, NRK og flere. Han er styremedlem i "Norsk selskap for Filosofisk Praksis", og har vært medarrangør for konferansen "Philosophy in Society" i 2001. Jf. Roger Larsens hjemmeside.

Lyd og video

Lenker