Utdrag fra foredraget:

I norske massemedier gikk det vinteren 2000–2001 en debatt om ordet ’neger’. I dette foredraget vil jeg oppsummere min analyse av hva denne striden dreide seg om, og hva som så langt er resultatet av den.

Da mediedebatten startet, hadde flere svarte personer og organisasjonen Afrikan Youth in Norway i flere år forsøkt å få i gang en debatt om ordet ’neger’ uten å lykkes. I USA, Tyskland, Frankrike og England har nemlig bruken av de tilsvarende ordene endret seg betydelig de siste 30 årene.

I USA gikk for eksempel ordet 'Negro' ut av vanlig bruk blant folk flest allerede på 1960-talet, siden har det hett 'Black', som fremdeles er akseptabelt, og 'Afro-American', som nå er erstattet av 'African-American'. Inntil nylig har ikke folk flest i Norge måttet forholde seg til denne transnasjonale språklige og politiske virkeligheten. Mange har brukt ordet ’neger’, og har stort sett ikke ment noe vondt med det.

Den som startet den norske debatten var sprinteren John Ertzgaard, med et leserbrev i Dagbladet 15. november 2000. Han brukte sin kjendisstatus til å be folk om å slutte å kalle ham for ’neger’. Leserbrevet ble fulgt opp samme dag med et stort intervju med Ertzgaard og noen av hans idrettsvenner.

På samme side i avisen var det også et intervju med professor i nordisk språkvitenskap, Finn-Erik Vinje. I motsetning til Ertzgaard, mente Vinje at "ordet neger ikke er diskriminerende". "Neger betyr svart", sa han, "og er en nøytral beskrivelse på mennesker som har mørkere hudfarge enn oss". Han sa dermed underforstått at mennesker med ’mørk hudfarge’ ikke er ’oss’. Dette ser jeg som kjernen i debatten. Hvem er ’vi’? Kan en svart person være ’en av oss’?

Selv om intervjuet ikke var langt, bidro professor Vinje som fagekspert til å stake ut retningen for debattens videre forløp. Hans påstand om at ’neger’ er et nøytralt ord på norsk står i en viss motsetning til leksikografisk forskning, ordbøker og leksika. I ordbøkene kan en lese at ordet betyr svart, og opprinnelig kommer fra latin via spansk og portugisisk.

I alle norske ordbøker assosieres dette ordet med slaveri og hardt arbeid, spesielt i sammensatte ord som for eksempel ’negerarbeid’. I Store Norske Leksikon fra både 1994 og 1998 står det dessuten at ordet ’neger’ oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse. Vi kan dermed med ganske stor sikkerhet gå ut fra at en norsk diplomat aldri ville omtale en svart person som ’neger’ i hans eller hennes nærvær.

Ertzgaards utspill og Vinjes kommentar inspirerte til mange innlegg på leserbrevsidene i ukene som fulgte. Mange støttet Ertzgaard. Manuela Ramin-Osmundsen, daværende leder for myndighetenes Senter mot etnisk diskriminering (SMED), og selv svart, skrev i flere aviser at det nå er nødvendig å se kritisk på ordet ’neger’. De som støttet Ertzgaard mente blant annet at folk må få velge sine identitetsbetegnelser selv. Det var også mitt syn. For meg var det derfor litt overraskende at innspillet ikke bare møtte meget stor motstand, men at det langt på vei var motstandernes syn som seiret i det offentlige rommet.

En skribent skrev for eksempel følgende: "Hvis neger oppfattes som negativt, skyldes dette mer en mindreverdsfølelse hos den som betegnes som neger, enn nedlatenhet hos den som bruker ordet." Innlegget ble avsluttet med følgende kraftsalve til Ertzgaard: "Innse at rasen du tilhører heter neger på norsk, enten du vil det eller ikke. Og vær stolt av å være en neger fra Toten."

Denne skribenten opererte med et biologisk rasebegrep som determinerer en persons identitet. En annen debattant skrev følgende: "Ord som neger har aldri vært brukt i nedsettende betydning av andre enn rasister. Heretter risikerer enhver som bruker ordet å bli stemplet som rasist." Han var ikke den eneste i debatten som var mer opptatt av majoritetsnordmenns risiko for urettmessig å bli kalt rasister, enn av svarte menneskers opplevelse av å bli trakassert.

Den 3. desember hadde Dagsavisen et intervju med lederen for Center for Afrikansk Kulturformidling i Oslo, Barth Niava, som kom til Norge i 1969. Barth Niava sa i intervjuet at det nesten ikke går en eneste dag uten at han opplever rasisme "på kroppen". Likevel har ikke han noe imot å bli kalt ’neger’, siden de færreste majoritetsnordmenn mener noe vondt med det. Men Barth Niava sa også i intervjuet at han skulle ha seg frabedt å bli kalt ’svarte faen’.

Etter mordet på Benjamin Hermansen 26. januar 2001, fikk debatten fornyet aktualitet. Den toppet seg i beste sendetid på NRK1, i programmet Redaksjon 21, 19. februar 2001. Dette programmet viste seg å bli spesielt avgjørende for hvordan debatten ble oppfattet i offentligheten. I pakt med medienes vekt på motsetning og konflikt, hadde redaksjonen funnet frem til Lamisi Gurah, en 21 år gammel en svart student, som var mot bruken av ordet ’neger’, og radio- og TV- kjendisen Johan Golden om var for. Golden har hvit norsk mor og far fra Karibia. I tillegg deltok Noman Mubashir, ansatt i NRK Østlandssendingen. Han har foreldre som i sin tid immigrerte fra Pakistan. Fjerde mann på laget var, atter en gang, professor Finn Erik Vinje. Lamisi Gurah var den yngste, eneste kvinne, den eneste som snakker norsk med utenlandsk aksent, og den eneste hvis utseende utvetydig kan falle inn under den omstridte betegnelsen.

Programleder Knut Olsen innledet med å stille følgende spørsmål: "Er det ikke lenger stuerent å si ’neger’, ’farget’ og ’svart’?" "Blir det mindre rasisme om vi finner opp nye ord, eller er dette et blindspor? Er det stygt å si ’neger’?" Knut Olsen viste dermed at han ikke tok John Ertzgaards anmodning på alvor. Ertzgaard hadde ikke bedt om at det skulle ’finnes opp’ nye ord, og hadde heller ikke noe i mot ordene ’farget’ og ’svart’. Tvert i mot foreslo han i sitt opprinnelige utspill blant annet disse ordene som erstatning for ’neger’. På grunn av de lite relevante innledningsspørsmålene og panelets sammensetning, var det nesten opplagt at svaret i dette TV-programmet måtte bli nei --at det blir ikke mindre rasisme av å problematisere betegnelsene og de former for båstenkning og underforståtte forestillinger de måtte gjemme på.

Slik gikk det også. Noman Mubashir orienterte om det arbeidet de gjør i Østlandssendingen for å bli litt mer observante når det gjelder identitetsbetegnelser. Lamisi Gurah fortalte at ordet Negro ikke lenger brukes på engelsk: "Martin Luther King og Malcolm X brukte det i sin tid", sa hun, "men nå er det for lengst anerkjent at dette ordet er knyttet til koloniseringen og slavetiden, og at det ble brukt for å fjerne identiteten til afrikanerne". På denne bakgrunn mente hun at "neger er et rasistisk ord".

Komikeren Johan Golden sa at han for sin del var "stolt av sin bakgrunn", og derfor var det ett fett for ham om folk kaller ham ’neger’, eller ikke. "Man gir for mye poeng til dem som har fremmedfrykt. I stedet bør man være litt lurere enn dem", sa han. "Jeg kaller faren min for neger, jeg", fortalte han fornøyd. Samtidig skulle han ha seg frabedt å bli oppfattet som en bindestreksperson. Med det mente han at han for eksempel ikke vil bli oppfattet som norskafrikaner eller norskkaribier. "Jeg er én", proklamerte han med styrke. Golden fremviste med dette en atskillig mer humørfylt strategi enn Ertzgaard og Gurah. Men også han opererte underforstått med "fremmedfrykt" som noe som svarte mennesker må takle ved å "være litt lurere" enn andre. Og også han har sterke synspunkter på hva han aksepterer å bli kalt, selv om han mer enn gjerne kaller seg ’neger’.

Lytt til hele foredraget torsdag 15. mai kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 17. mai kl. 7.03!

Marianne Gullestad

f. 1946, er sosialantropolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning ved Univsersitetet i Oslo. Hun har utgitt bl.a. "Livet i en gammel bydel" (1979), "Kitchen-table society" (1984), "Livsstil og likhet" (1985), "Kultur og hverdagsliv" (1989), "The Art of Social Relations" (1992), "Hverdagsfilosofen" (1996), "Det norske sett med nye øyne" (2002). Hun har hatt ulike forskningspolitiske verv i Norges Forskningsråd og flere års forskningsopphold ved University of Chicago. 1998-2000 var hun også professor II ved Universitetet i Tromsø.

Lyd og video