24.07.2014

Opera: Barbereren i Sevilla

Tom Erik Lie (til venstre) i tittelrollen som den muntre barber (Foto: Erik Berg/Den Norske Opera)

Nyoppsetningen på Den Norske Opera viser at det bor gode norske sangere i utlendighet. Men regien er ikke god nok for Bjørvika.

 

 

 

 

Anmeldelse av premiere på Den Norske Opera 23.februar 2007 av Rossinis opera "Barberen i Sevilla".

Den lystige barber i Sevilla, Figaro, var denne gangen en av de mange fine norske sangere ansatt i utlandet. Tom Erik Lie fikk endelig et fortjent gjennombrudd i Norge etter å ha sunget hovedroller i Berlin i mange år. Stemmen er ikke ruvende, men fast og klangrik, og han tok publikum med storm med sitt sjarmerede spilloppmakeri.

 

Forviklinger i Sevilla (Foto: Erik Berg/Den Norske Opera)

 

 

Kjærlighetssyk

Også de andre mannlige hovedrollene var godt besatt med columbianske Juan Lopera med en blank og sterk tenor. Han spilte til og med gitar selv når han som en kjærlighetssyk greve skal gjøre inntrykk på den vakre piken i Sevilla, Rosina.

Hun var dessverre et svakere element i forestillingen. Argentinske Virginia Tola har en flott sopran, men uten overskudd og for stiv når det røyner på øverst i registeret. Og hun fremsto ikke så underdeilig at greven burde gå gjennom ild og vann for å få henne.

Veteranene Toril Carlsen og Carsten Stabell var ypperlige medspillere. Det var også den engelske gjesten Jonathan Veira som gamlingen, som vil ha Rosina for seg selv i sin festning av et hus.

Rossinis muntre musikk med sine mange stigninger ble båret godt fram av orkesteret og den svenske dirigenten Tobias Ringborg. Han hadde også selv en lykkelig hånd på hammerklaver til de mange resitativene.

Løsnet ikke

Men det tok alt for lang tid før det løsnet for dette frodige persongalleriet. Greven vil erobre den innestengte piken i Sevilla ved hjelp av forkledninger og gode råd fra barberen Figaro. Det er ikke lett å lage fengende og helstøpt musikkteater av forviklingene, men den belgiske regissøren Francois de Carpentries har klart det før på Den Norske Opera i en Donizetti-opera.

Han er ikke like inspirert denne gangen. Det begynte med en dårlig flamenco-parodi, og hans bruk av en dukke som symbol på Rosinas fangenskap og frihetslengsel var ganske uklar. Først i siste del inngår musikk og handling en lykkelig forening, som når greven utgir seg som prest, som skal instruere den utkårede i sangteknikk. Også bruken av vakre sommerfugler som et frihetssymbol er vellykket, frem til den vakre avslutningen da alle problemer løses.

Samarbeid

Siden Den Norske Opera nå er på flyttefot, blir det ikke flere nyoppsetninger på Youngstorget i de kommende måneder. Denne nye ”Barber” ble først produsert i Nancy i Frankrike for to år siden. For å spare penger samarbeider operahusene rundt i verden om personale og utstyr.

Det er mulig at franskmennene har mer sans for denne oppsetningen enn nordmenn. Og det er i så fall nettopp problemet med slike samarbeidsprosjekter, - at alt blir likt over alt og ikke skapt for et lokalt publikum. Det bør være en slagkraftig Figaro i Bjørvika i årene som kommer. Da er ikke denne oppsetningen ferdig til å følge med på flyttelasset.

(NRK)