Rullgardin
Som ung husmor og psykolog flyttet Eva Ramm til en tettbebyggelse med mange småbarnsfamilier og hjemmearbeidende husmødre. Hun arbeidet deltid som skolepsykolog og var ellers hjemme for å stelle hus og barn. Eva Ramm oppdaget fort at det å ha en akademisk utdannelse ikke betød noen ting i dette miljøet. For å bli godtatt måtte hun være en god husmor.
Det betød bl.a. å vise alle andre at man var tidlig i sving om morgenen, ved å trekke opp rullgardinene. Hvis de var nede for lenge, ville ryktet spre seg om at fru Ramm lå og dro seg til langt på dag. Løsningen ble å rulle opp gradinene, for så å snike seg tilbake i sengen og sove videre!
Effektiv støvtørring
Et annet krav var å ha middagen klar på bordet klokken fem hver ettermiddag. – Det var ikke ektemennene som forlangte det, men husmødrene, - sier Eva Ramm. Hun lærte seg til å gjøre flere ting på en gang: mens potetene kokte, satt hun i andre etasje og skrev på en bok, så sprang hun opp og ned trappene jevnlig for å sjekke potetene, samtidig som hun dro fingeren nedover trappekanten for å tørke støv. Tre ting på en gang!
En gang kom en nabofrue på kaffebesøk. Hun tok av seg på bena, som vanlig var. Dagen etter fortalte hun at hun egentlig hadde kommet for å sjekke om Ramm hadde rene gulv. Hvis det hadde vært støv og skitt, ville hun ha kjent det under strømpene. Heldigvis var huset støvsuget akkurat den dagen!
Protest
Eva Ramm følte seg underdanig i forhold til alle de flinke husmødrene i miljøet. Hun mente også at kvinner burde brukte talentene og kreftene sine på noe annet enn å ”slave for mann og barn”, som hun sier. Hennes protest ble å skrive boka ”Med støv på hjernen”. Her møter vi husmoren Randi, som bor i en drabantbyblokk full av pliktoppfyllende husmødre. Den sosiale kontrollen er streng, og nåde den som glemmer vaskedagen sin! Randi opplever at hun nærmest vasker mannen ut av leiligheten, og inn i armene på en annen kvinne. Redningen blir å la oppvasken stå av og til, og heller bruke litt krefter på å forføre ektemannen.
Mennene takket.
”Med støv på hjernen” kom ut i 1958, og ble en umiddelbar suksess. Kritikkene var overveldende. – Jeg ble kjendis over natten, - forteller Ramm. Plutselig skulle alle medier ha henne i tale, hun ble trukket med i alle slags jurier og debattpanel, og mottok brev fra lesere. Husmorforbundet var litt sure fordi de følte at hun latterliggjorde husmorarbeidet. De akademiske kvinnene var misfornøyde fordi de mente at når Ramm først satte fingeren på kvinnens posisjon i samfunnet, kunne de ha foreslått noe annet for henne, enn å skaffe seg sort neglisje og forføre ektemannen. Men mennene skrev takkebrev: - De var ikke interessert i at konene skulle slite seg ut med alt dette husarbeidet. De ville ha litt sengekos og sex, de, - humrer Eva Ramm. – Men det orket jo ikke husmødrene etter lang dags innsats i heimen! –
Husmor uten støv
Et ukeblad meldte sin ankomst for å lage en reportasje om den travle Eva Ramm, som både var psykolog, forfatter, småbarnsmor og husmor. De ble bedt på middag. Vel innenfor døren spør journalisten: - Hvordan rekker de over alt, fru Ramm? - Hun fikk til svar at det gikk svært bra, men det krevde selvfølgelig planlegging og system. Akkurat da kommer sønnen på 5-6 år løpende inn med en ball. Den triller under sofaen, og gutten etter for å hente den. Da han krabber fram igjen, er han dekket med hvitt støv fra topp til tå! Eva Ramm skynder seg å ønske velkommen til middagsbordet, -vær så god ta plass - og oppdager at hun har glemt å sette på potetene. – Den journalisten fikk virkelig full valuta for pengene, - sier Eva Ramm.
- De skulle treffe en husmor uten støv på hjernen, og det gjorde de! –
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
