Vardø

Fylke: Finnmark

Areal: 600,0 km2

Innbyggere pr. 1.01.4: 2.396

Flere tall: SSB

Kart: Vardø

Verdens nordligste festningsby

Vardø

Vardø er verdens nordligste festningsby og Norges østligste by og grensepost. Den er også den eneste byen i arktisk klimasone i Vest-Europa, Nord-Norges eldste by og Finnmarks eldste fiskevær.

Vardø har rundt 2400 innbyggere og ett tre. I følge innbyggerne har byen alt untatt Vinmonopol, og er full av optimisme og pågangsmot!

Snudde negativ trend

Optimismen har overtatt i Vardø, sier Tove Ovesen - Foto: Bjørn K. Strige

Tove Ovesen er talskvinne for Folkeaksjonen i Vardø. Folkeaksjonen er direkte årsak til at mange arbeidsplasser er bevart. Det var også Tove Ovesen som inviterte Norgesglasset til Vardø.

- Jeg synes det er viktig å fortelle Norge at det går an å snu seg fra noe negativt, til slik vi har det i dag med positive folk, samhold og tro på fremtiden, forteller hun.

Etter at det holdt på å gå veldig galt for noen år siden, er det nå ny giv i byen, og folk stiller opp for hverandre.

- Her er god dugnadsvilje, forteller Ovesen.

Sendte 1000 postkort til Vinmonopolet

Det eneste som mangler i Vardø er Vinmonopolet. Derfor sendte innbyggerne i Vardø 1000 postkort til Vinmonopolet for å få det til byen. Men dengang ei. Vinmonopolet ba innbyggerne om å slutte å sende postkort, for noe pol kunne de ikke få, - enn så lenge...

Pomorhovedstaden

Pomorhandelens område.

Vardø er en liten by med lange tradisjoner med handel østover. Handelsforbindelsene har røtter helt tilbake til vikingtiden, men begrepet pomorhandel er knyttet til en bestemt historisk fase og betegner en egen form for varebytte.

Pomorhandelen var den handelen som foregikk mellom Vardø og andre byer i Finnmark, og russiske byer og områder rundt Kvitesjøen. Vi regner at pomorhandelen tok til i 1740 og ble avsluttet i 1917 med den russiske revolusjonen.

Vardø havn med pomorskuter og nordlandsbåter. Bildet er utlånt av Pomormuseet i Vardø.

Vår reporter Sjur Sætre tok turen til det kommende Pomormuseet i Vardø, der han traff Paul Georg Mathisen. Mathisen ble født i 1918, og husker Pomorhandelen som ble avsluttet på 1920-tallet.

- Jeg husker at det kom noen russere bort til min far som hadde produsert saltfisk. Han solgte fisken til russeren, og under salget kom jeg ned på kaia. Jeg var 5-6 år da. Jeg husker at jeg fikk en BON-BON, som var et sukkertøy. Det smakte herlig, minnes Mathisen.

Mathisen forteller at russerne hovedsaklig hadde med seg rugmel, men spesielt godt husker han dropsene.

Russerene hadde også med seg lerret, tauverk, never og planker, hvetemel, havregryn, kjøtt, meieriprodukter og luksusvarer som godterier, porselen og vakker treskurd. Tilbake tok de med seg alle typer fisk, spesielt kveite, sei, hyse og torsk.

Vardø havn mot kirken. Foto: Vidar Knai, SCANPIX

Skal åpne museum

Ane Dalen Ringheim er prosjektleder ved Pomormuseet og holder på med en utstilling som skal åpne neste sommer.

Ane Dalen Ringheim er prosjektleder ved Pomormuseet. Hun holder på med en utstilling som skal åpne neste sommer.

- Det er veldig spennende, og det er flott å se at Vardø var et så flerkulturelt sted som det har vært. Det ønsker vi å vise med denne utstillingen. Vardø er Finnmarks 1000-årssted, og vi håper å få museet ferdig til da, forteller hun.

Les mer om popmorhandelen på Pomormuseets websider: www.pomor.no

Spiller russiske melodier

Jakop Mikkelsen husker mange melodier fra sin barndom. Da han var barn, nynnet moren på gamle russiske melodier.

- Min mor var 90 år da hun døde, og hun hadde lært disse melodiene av sine foreldre. Hun var musikalsk, og nynnet ofte på disse melodiene som hun hadde hørt, slik at jeg lærte meg dem, forteller Mikkelsen.

Klikk på linken i medieboksen over for å høre Mikkelsen spille gamle russiske melodier på trekkspill.

Heksebrenning

Omlag 850 mennesker sto anklaget for trolldom i Norge i den såkalte prosstiden, rundt 1560 til 1710. Av disse ble 277 henrettet, derav 39 menn og 238 kvinner.

Vardø har en ganske trist historie å bære når det gjelder heksebrenning. Hele 88 unge kvinner ble brent på bålet i løpet av 1600-tallet. Nå skal de samme heksene trekke både turister og fagfolk 70 grader nord og 31 grader øst.

Vil bli heksehovedstad

Nå satser Vardø stort på å bli heksehovedstad, og senere i sommer drar byen i gang en stor konferanse om hekser i samarbeid med museet i Tromsø. Deltakerene er alt fra historikere, journalister til samfunnsvitere og prester.

Riita Leinonen er daglig leder for turoperatørselskapet Hexeria og ansvarlig for heksemøtet i Vardø. Foto: Sjur Sætre, NRK

Riita Leinonen jobber i turoperatørselskapet "Hexeria". Hun er også involvert i den store konferansen som skal arrangeres. Hun tror Vardø kan bli et sted hvor folk kan bli et sted folk drar til for å høre om hekseprosessene.

- Selv flyttet jeg til Vardø fordi jeg ble fascinert av den dramatiske historien og den dramatiske naturen. På 1600-tallet trodde man at djevelen holdt til her, så jeg tror nok en heksekonferanse vil være en spydspiss som vil markere historien og alle de historiske stedene der man nærmest kan ta på den grusomme historien, sier hun.

Finn Stavseth jobber ved Vardømuseene og er prosjektleder for "hekseprosessene" på museet. Han har studert heksebrenningene i flere år, og vil vise hva kvinner ble utsatt for på 1600-tallet.

- Vi ønsker å sette fokus på kvinneskjebnene og den makten øvrigheten utøvde mot kvinnfolkene, forteller Stavseth.

Vardøhus festning

Verdens nordligste festning, Vardøhus festning, ligger i Norges nordligste by, Vardø. Haakon V Magnusson anla festningen i 1302-1307, og i 1734-1738 ble den nåværende festningen bygget. Festningen tilhører Kysteskadren.

Da vår reporter besøkte Vardøhus festning ble han mottatt av kommandant Lasse Haughom og festningens faste guide, Trygg Øyen. Begge var iført stram uniform for anledningen.

Vardøhus festning - Foto: Vidar Knai, SCANPIX

Trygg Øyen har vokst opp på festningsområdet. Da han var barn var det 25 soldater som arbeidet fast på festningen. Nå er det bare fire soldater og kommandanten igjen.

Til ære for vår reporter ble det avfyrt salutt fra Vardøhus festning. Foto: Frank Cato Lahti

- Den gang var det slik at de som vervet seg fikk et nummer. Det tallet ble gjerne hengende ved familien til soldaten. Så om soldat Petter fikk nummer 15, kunne det hende seg at kona hans som het Nora ble kalt for Nora 15. Da jeg kom til verden kalte moren min meg for Trygg. Men det Mamma ikke tenkte over var at Pappa var nummer seks ved festningen, ler Trygg Øyen.

Kommandant Lasse Haughom er ansatt i Forsvaret. Han har en viktig jobb med å ta vare på festningen, og har gjort det i 37 år.

- Jeg traff kona mi her, og det ene dro det andre med seg. Vardø har blitt min by nå, sier Haughom.

Til ære for vår reporter ble det avfyrt salutt fra festningen. Det kan du høre om du klikker på linken i medieboksen over (Dag 4).

Bjørn Kristian Strige er ikke redd for å satse i Vardø. Foto: Evy Reinholdtsen

Satser på Vardø

Det har vært litt mørkt og trist etter at lyset ble slukket på filétfabrikken i Vardø for to år siden. Men Tove Ovesen fortalte reporter Sjur Sætre at optimismen igjen har overtatt i Vardø og at byen er på vei opp og ikke ned.

For ett år siden sto EL-butikken i Vardø tom, men nå er den på nytt fylt med stereoanlegg, lamper og kjøleskap. Det har to unge kompiser æren for. En av dem er Bjørn Kristian Strige. Han er ikke redd for å satse i Vardø.

- Vi må tørre å satse, og tiden gjør oss tøffe nok til å satse. Vi har valget mellom å gå arbeidsledig, flytte fra byen eller å starte eget. Derfor gjør vi det, sier Strige.

Han har bodd borte i 10 år, men hadde lyst å komme tilbake selv om det gikk dårlig med byen.

- Jeg ville ta i et tak for Vardø. Nå har julene begynt å rulle, og da tror jeg det blir en ny gullalder her, forteller han.

Hamningberg i Båtsfjord kommune var en gang et av Finnmarks største fiskevær. Foto: Bjørn Kristian Strige

Selger kaffe, vafler og tørrfisk

En annen ung kar som har etablert egen virksomhet er Svein Harald Holmen. Han prøver å blåse liv i den gamle butikken i Hamningberg i Båtsfjord kommune, som en gang var et av Finnmarks største fiskevær. På 1960-tallet fikk innbyggerne tilskudd for å flytte, og det gjorde de alle som en. Nå er dette blitt en ferielandsby for Vardøfolk, og husene pusses opp. På den gamle butikken selger Svein Harald kaffe, vafler og tørrfisk.

- Vafler er tradisjon, men vi ønsker å utvide sortimentet. Vi skal servere fiskesuppe og annen tradisjonell mat her, forteller Svein Harald, som har holdt på i et år og går med planer om å investere mer i prosjektet.

Midattsol i Vardø - Foto: Sjur Sætre, NRK

Käpälä

Käpälä-fiske i Neiden - Foto: Sjur Sætre, NRK

Vår reporter Sjur Sætre tok turen til Neiden i Sør-Varanger, der han fikk være med på årets käpälä-fiske. Käpälä-fisket er rette og slett en spesiell form for notfiske. Ei not kastes ut i elva og dras inn akkurat som en bjørnelabb som slår ned i elva.

Den fire meter lange kastenota har en stein festet i bunnen. Nota kastes ut i en kulp av tre personer, og dras inn av to andre. Dette spesielle fisket er forbudt alle andre steder i verden, men tillatt i Neiden 20 fiskedøgn i året. Da er det lov å ta ett kast annen hver time fra klokka 18.00 på ettermiddagen til klokka 14.00 neste døgn.

Snittet for en käpälä-sesong er rundt 3000 kilo laks. Da Sjur Sætre var med fikk de et sted mellom 115 og 120 kilo fisk, totalt 30 laks.

Se også vårt bildegalleri fra käpälä-fisket her: Neiden

Sjur Sætre

Norgesglassets mann i Vardø og Neiden var reporter Sjur Sætre.

Norgesglasset NRK P1 Uke 31

Lyd og video

Lenker