By- og bygdesangenes historie

Gunnar Foss er professor i allmen litteraturkunnskap, og har forsket på heimstad-dikting. Han forteller at by- og bygdesangenes historie strekker seg tilbake til 1890-årene.

Illustrasjonsfoto: Ragnvald Christenson / SCANPIX

- På det tidspunktet skjedde det en vending i litteraturen mot heimstedet, og vi fikk noe vi kaller heimstad-dikting. Det foregikk en litterær kartlegging av landet, og folk var opptatt av identiteten som var knyttet til heimplassen.

Forsinket nasjonalromantikk

Foss forteller at heimplassene ble oppvurdert i løpet av 1800-tallet med kommunalt selvstyre, og at følelsen for landskap og natur var i vekst.

- Vi lærte å se på våre egne bygder med "turistblikk", og lærte å sette pris på fjellknauser, fjell og holmer. Vi kan gjerne kalle det en "forsinket nasjonalromantikk" på kommunalt nivå. Modellen for diktingen er nasjonalsangene, og der har vi en sterk tradisjon etter 1814 med "Sønner av Norge", "Vi ere en nasjon" og "Ja, vi elsker" med flere. Det er en sterk tradisjon som nok lyser som et ideal for enhver bygdesangdikter, men som også hviler som en mare for mange, forteller Foss.

Best på dialekt

Mange by- og bygdesanger er skrevet på dialekt. Foss mener de ofte er de beste, både når det gjelder form, versekunst og tematikk.

- Det er klart at det ikke er alt som er like bra, og noen bygdesanger har både mangelfullt innhold og dårlig språk. Men de fleste som er skrevet på dialekt har ofte bra form og gode historier.

By- og bygdesanger ble ofte skrevet i forbindelse med at byer og bygder skulle samles om en felles sak. Det kunne være politiske kampsaker som for eksempel bygging av bruer og veier. Noen by- og bygdesanger er skrevet i forbindelse med revyer, og noen har blitt skrevet av lokale poeter som har følt noe spesielt for heimstedet sitt.

Det finnes regler for hva som bør være med i en bygdesang. Bygda bør beskrives i sin helhet, men teksten skal også gi uttrykk for en drøm om paradis.

- Petter Dass' Nordlandstrompet kan ses på som et poetisk uttrykk for denne tradisjonen. Naturen skal beskrives topografisk, men teksten skal også inneholde en idyllisering av heimplassen. Det er heller ikke uvanlig med et snev av patriotisme i by- og bygdesangene.

Bli med!

Mannskoret Nøkken hjelper oss med innspilling av bygdesangene. (Foto: Per Kristian Johansen / NRK)

Det er ikke for sent å sende inn bidrag til kåringen. Dersom du ønsker at din bygdesang skal bli med i kampen, send den til oss, enten på CD eller noter til:

Norgesglasset

NRK P1

7005 Trondheim

Du kan også sende inn bidraget på e-post til norgesglasset@nrk.no.

Se også Flom av by- og bygdesanger

Norgesglasset NRK P1

Lyd og video

Lenker