26.11.2014
Kongerekka del 11:

Harald 3 (Sigurdsson) Hardråde

Da Olav den helliges halvbror Harald kom hjem fra Konstantinopel, var han rikere enn noen nordmann før ham. Han ville ha kongemakt, og hans nevø Magnus den gode godtok han som medkonge i 1046. Da Magnus døde året etter, ble Harald enekonge, og hans tilnavn ble Hardråde.

- Harald Hardråde var så hard som det gikk an å få dem. Han hadde en bemerkelsesverdig militær karriere i fremmed krigstjeneste, og skalder som fortalte om det, omtaler han som bulgarbrenneren. Han nølte ikke med å brenne etter behov når han møtte motstand, forteller professor i historie, Claus Krag.

Harald 3 Hardråde, 1015 – 1066
Konge 1046 til 1066.
Sønn av Sigurd Syr og Åsta Gudbrandsdatter.
Kom tilbake til Norge 1045 og ble anerkjent som Magnus den godes medregent.
Enekonge fra 1047.
Falt i slaget ved Stamford bro, 1066.Harald 3 Hardråde, 1015 – 1066 Konge 1046 til 1066. Sønn av Sigurd Syr og Åsta Gudbrandsdatter. Kom tilbake til Norge 1045 og ble anerkjent som Magnus den godes medregent. Enekonge fra 1047. Falt i slaget ved Stamford bro, 1066.

Harald Hardråde var svært rik og hadde med seg finansielle ressurser utenfra som kunne omsettes til militære ressurser.

Hardråde konsoliderte et eget norsk dynasti, og sørget for at kongene som kom etter ham på 11- og 1200-tallet var hans etlinger.

- Når vi tenker på Haraldsetten som navn på den norske kongedømmet bør vi heller tenke på Harald Hardråde enn på Harald Hårfagre, for det er heller tvilsomt at konger som Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Harald Hardråde stammet fra Harald Hårfagre, forteller Krag.

Viktig for samlingen av landet

Kong Harald ser fra svalgangen Einar Tambarskjelves folk gå opp fra skipene. Illustrasjon: Wilhelm WetlesenKong Harald ser fra svalgangen Einar Tambarskjelves folk gå opp fra skipene. Illustrasjon: Wilhelm Wetlesen

Harald Hardråde var viktig for samlingen av landet.

- Under Olav den hellige var deler av Østlandet med i kongeriket, men kom virkelig med under Harald Hardråde. Han fullførte samlingen av landet, og herjet opplandene for å tvinge opplendingene til å underkaste seg kongedømmet.

Hensynsløs

Harald Hardråde var en riktig harding, og under et forhandlingmøte hogg han ned både Einar Tambarskjelve og sønnen Eindride.

- Han var helt hensynsløs overfor motstandere innenfor høvdingskikt, sier Krag.

Hardråde var ikke spesielt populær, og brydde seg ikke så mye om å være det heller.

- Men han hadde et fast grep på riket, og roet ned mye av den politiske uroen som tidligere hadde rådd i landet, forteller Krag.

Harald Hardråde så på seg selv som de danske kongenes arvtagere, og det var bakgrunnen for at han hvert eneste år dro på krigstog i danske farvann. Han sluttet en midlertidig våpenhvile med kong Svend Estridssøn i 1060-årene.

- Men da kronen ble ledig i England i 1066 mente han at han kunne gjøre krav på den som Knud den mektiges etterfølger, men det endte med nederlag ved Stamford bro i nærheten av York, 25. september 1066.

Harald Hardråde taler og drikker med Svein. Illustrasjon: Wilhelm Wetlesen  Harald Hardråde taler og drikker med Svein. Illustrasjon: Wilhelm Wetlesen

Innslaget ble laget av Tron Soot-Ryen, og sendt i Norgesglasset 28.06.05.

Se også: Norges kongerekke.

Norgesglasset NRK P1

Lyd og video

Lenker