18.09.2014

Norges kongerekke

Norges konger fra Harald 1 Hårfagre til Harald 5.

Kongerekka del 1:

Harald 1 Hårfagre

Knut Magne Molvik som Harald Hårfagre. Foto: Hallgeir Vågenes / VGKnut Magne Molvik som Harald Hårfagre. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

På 800-tallet hersket småkonger over hvert sitt landområde. Harald Hårfagre ville mer enn å herske over småriker, og skapte vår første nasjonale kongemyte.

Les mer: Harald 1 Hårfagre

Kongerekka del 2:

Eirik 1 (Haraldsson) Blodøks

Eirik Blodøks. Illustrasjon: Per Kristian Johansen, NRK Eirik Blodøks. Illustrasjon: Per Kristian Johansen, NRK

Før Harald døde, delte han riket mellom sine sønner og gjorde sønnen Eirik til overkonge. Han ble lite populær.

Les mer: Eirik 1 (Haraldsson) Blodøks

Kongerekka del 3:

Håkon 1 (Haraldsson) Adalsteinsfostre den gode

Håkon den gode. Illustrasjon: Christian Krohg Håkon den gode. Illustrasjon: Christian Krohg

Harald Hårfagres yngste sønn var kristent oppfostret i England. Håkon var populær og satt lenge som konge.

Les mer: Håkon 1 (Haraldsson) Adalsteinsfostre «den gode»

Kongerekka del 4:

Harald 2 (Eiriksson) Gråfell

Harald Gråfell sammen med sine brødre. Illustrasjon: Christian KrohgHarald Gråfell sammen med sine brødre. Illustrasjon: Christian Krohg

Sønnene til den jagede Eirik Blodøks kom tilbake fra England for å ta tilbake riket. Frontfiguren Harald Gråfell ble Norges nye konge.

Les mer: Harald 2 (Eiriksson) Gråfell

Kongerekka del 5:

Håkon (Sigurdsson) jarl

Håkon Sigurdsson jarl. Illustrasjon: Christian Krohg Håkon Sigurdsson jarl. Illustrasjon: Christian Krohg

Harald Gråfell og brødrene upopulære. Danskekongen ble lei sine opprørske barnebarn, og allierte seg med Håkon Sigurdsson, som ble konge ca. år 970.

Les mer: Håkon Sigurdsson jarl

Kongerekka del 6:

Olav 1 Tryggvason

Olav Tryggvason. Illustrasjon: Peter Nicolai Arbo, 1860    Olav Tryggvason. Illustrasjon: Peter Nicolai Arbo, 1860

Håkon jarl ble for egenrådig og gjorde opprør mot den danske overhøyheten. Etter å ha levd lenge i utlandet, returnerte Olav Tryggvason og ble konge i 995.

Les mer: Olav 1 Tryggvason

Kongerekka del 7:

Eirik jarl og Svein Håkonsson Ladejarl

Sammen med danskekongen, vant Håkon Ladejarls to sønner over Olav Tryggvason i år 1000. Danskekongen kunne igjen styre Norge gjennom sine jarler Eirik og Svein.

Les mer: Eirik jarl og Svein Håkonsson Ladejarl

Kongerekka del 8:

Olav 2 (Haraldsson) den hellige

Olav den hellige. Illustrasjon: Christian KrohgOlav den hellige. Illustrasjon: Christian Krohg

På Ringerike vokste en ung mann opp. Olav 2 kunne bli en helt vanlig norsk småkonge, men det gikk annerledes.

Les mer: Olav 2 Haraldsson, den hellige

Kongerekka del 9:

Svein (Knutsson) Alfivason

Upopulære Olav 2 ble jaget og Håkon Eiriksson laderjarl styrte landet på vegne av danskekongen. Han hadde planer for sønnen Svein Alfivason.

Ler mer: Svein Knutsson Alfivason

Kongerekka del 10:

Magnus 1 (Olavsson) den gode

Magnus 1 Olavsson, den gode. Illustrasjon: Halfdan EgediusMagnus 1 Olavsson, den gode. Illustrasjon: Halfdan Egedius

Da danskekongen satte sin sønn som visekonge i Norge, ble det opprør blant stormennene. Olav den helliges elleveårige sønn Magnus ble hentet hjem som konge.

Les mer: Magnus 1 Olavsson, den gode

Kongerekka del 11:

Harald 3 (Sigurdsson) Hardråde

Harald Hardråde. Illustrasjon: Wilhelm WetlesenHarald Hardråde. Illustrasjon: Wilhelm Wetlesen

Da Olav den helliges halvbror kom hjem fra Konstantinopel, ville han ha kongemakt. Magnus godtok han som medkonge i 1046, men døde året etter. Da ble Harald Hardråde enekonge.

Les mer: Harald 3 (Sigurdsson) Hardråde

Kongerekka del 12:

Olav 3 (Haraldsson) Kyrre og Magnus 2 Haraldsson

Harald Hardråde falt i et forsøk på å ta England i 1066, og sønnen Olav unslapp og flyktet. Året etter returnerte han til Norge som ny konge. Da hadde broren Magnus allerede tatt kongsnavn.

Les mer: Olav 3 (Haraldsson) Kyrre og Magnus 2 Haraldsson

Kongerekka del 13:

Magnus 3 Berrføtt og Håkon Magnusson Toresfostre

Olav Kyrre døde av sykdom etter 26 års regjeringstid med fred i landet. Sønnen Magnus er et eksempel på at eplet kan falle langt fra stammen.

Les mer: Magnus 3 Berrføtt og Håkon Magnusson Toresfostre

Kongerekka del 14:

Sigurd 1 (Magnusson) Jorsalfare og Øystein 1 Magnusson

Magnus Berrføtt falt i Nord-Irland i 1103. Hans tre sønner ble konger. En døde ung, men Sigurd og Øystein skulle få lengre liv og hver sine roller i historien.

Les mer: Sigurd 1 (Magnusson) Jorsalfare og Øystein (1) Magnusson

Kongerekka del 15:

Magnus 4 (Sigurdsson) den blinde og Harald 4 Gille

Magnus den blinde. Illustrasjon: Eilif Peterssen Magnus den blinde. Illustrasjon: Eilif Peterssen

Sigurd Jorsalfares regjeringstid var fredelige år, men de neste 100 raste borgerkriger. Fra vest kom Harald Gillekrist, som fikk så stor oppslutning at Magnus måtte godta han som samkonge.

Les mer: Magnus 4 (Sigurdsson) den blinde og Harald 4 Gille

Kongerekka del 16:

Sigurd 2 Munn, Inge 1 (Haraldsson) Krokrygg, Øystein 2 Haraldsson og Håkon 2 Herdebrei

Kong Øystein. Illustrasjon: Wilhelm WetlesenKong Øystein. Illustrasjon: Wilhelm Wetlesen

Da Harald Gille ble drept, ville Sigurd Slembe bli konge. Men stormennene ville det annerledes, og Gilles tre sønner og hans ene sønnesønn ble konger i Norge.

Les mer: Sigurd 2 Munn, Inge 1 (Haraldsson) Krokrygg, Øystein 2 Haraldsson og Håkon 2 Herdebrei

Kongerekka del 17:

Magnus 5 Erlingsson

Etter Haraldssønnenes fall var Håkon Herdebrei enekonge i landet, men med kirkens støtte ble Magnus Erlingsson Nordens første kronede og salvede konge.

Les mer: Magnus 5 Erlingsson

Kongerekka del 18:

Sverre Sigurdsson

Sverre Sigurdsson. Monument av Sivert Donali. Foto: Per Kristian Johansen, NRK  Sverre Sigurdsson. Monument av Sivert Donali. Foto: Per Kristian Johansen, NRK

Andre halvdel av 1100-tallet var ingen fredelig tid i Norge. Fra Færeøyene kom en mann som sa han var sønn av kong Sigurd Munn. Sverre Sigurdsson ble tatt til birkebeinerkonge i 1177.

Les mer: Sverre Sigurdsson

Kongerekka del 19:

Håkon 3 Sverresson

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/SCANPIXIllustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/SCANPIX

Borgerkrigen raste videre etter kong Sverres død, men sønnen Håkon klarte for første gang på mange år å samle landet. En kort tid var det fred i landet.

Les mer: Håkon 3 Sverresson

Kongerekka del 20:

Erling (Magnusson) Steinvegg, Inge 2 Bårdsson og Filippus Simonsson

Etter årevis med borgerkriger kom freden med kong Håkon 3. Men da han døde fortsatte bråket mellom birkebeinerne og baglerne.

Les mer: Erling (Magnusson) Steinvegg, Inge 2 Bårdsson og Filippus Simonsson

Kongerekka del 21:

Sigurd (Erlingsson) Ribbung, Skule Bårdsson jarl og Håkon 4 (Håkonsson) den gamle

Birkebeinerkongen og baglerkongen døde i 1217 og Håkon Håkonsson ble hyllet som konge av birkebeinerne og baglerne. Da ble det misnøye blant ribbungene, ledet av Sigurd Erlingsson Ribbung. Skule Bårdsson ønsket også kongemakt i landet.

Les mer: Sigurd (Erlingsson) Ribbung, Skule Bårdsson jarl og Håkon 4 Håkonsson (den gamle)

Kongerekka del 22:

Håkon 4 (Håkonsson) den gamle

Håkon Håkonsson. Illustrasjon: Anne-Ma Solheim / Posten / SCANPIX Håkon Håkonsson. Illustrasjon: Anne-Ma Solheim / Posten / SCANPIX

Etter Håkon Sverressons død i 1204 ble Håkon Håkonsson anerkjent av Inge Bårdsson som kongssønn. Etter Inges død ble Håkon tatt til konge i 1217.

Les mer: Håkon 4 Håkonsson (den gamle)

Kongerekka del 23:

Magnus 6 Lagabøte

Magnus Lagabøte gir Landsloven til en lagmann. Illuminasjon fra lovskriftet Codex Hardenbergianus fra 1300-tallet. Illustrasjonen er utlånt av Universitetsbiblioteket i Trondheim (Gunnerusbiblioteket).Magnus Lagabøte gir Landsloven til en lagmann. Illuminasjon fra lovskriftet Codex Hardenbergianus fra 1300-tallet. Illustrasjonen er utlånt av Universitetsbiblioteket i Trondheim (Gunnerusbiblioteket).

Da Håkon Håkonsson døde på Orkenøyene i 1263, ble sønnen Magnus konge i Norge. Magnus hadde fått kongsnavn allerede i 1257, og ble kronet i 1261.

Les mer: Magnus 6 Lagabøte

Kongerekka del 24:

Eirik 2 Magnusson

Eirik 2 Magnusson.Eirik 2 Magnusson.

Etter Magnus Lagabøtes død, ble hans eldste gjennlevende sønn Eirik tatt til konge. Han ble kronet i 1280.

Les mer: Eirik 2 Magnusson

Kongerekka del 25:

Håkon 5 (Magnusson) den eldre

Yngste sønn av Magnus Lagabøte fikk hertugnavn som 3-åring, og overtok sitt hertugdømme ved farens død i 1280. Da broren Eirik døde, ble Håkon Magnusson enekonge i Norge.

Les mer: Håkon 5 Magnusson (den eldre)

Kongerekka del 26:

Magnus 7 Eriksson

Etter at den svenske kongen ble jaget fra tronen, og den sto tom, ble Magnus Eriksson valgt til konge i Sverige. Samme år arvet han tronen i Norge og unionstiden var et faktum.

Les mer: Magnus 7 Eriksson

Kongerekka del 27:

Håkon 6 (Magnusson) den yngre

Magnus 7 Eriksson var konge både i Sverige og Norge, og delte makten med sine to sønner; Håkon i Norge og Erik i Sverige. Allerede som 3-åring ble Håkon utpekt som norsk konge, men delte landet med faren.

Les mer: Håkon 6 Magnusson (den yngre)

Kongerekka del 28:

Olav 4 Håkonsson

Gravskrift over Olav 4 Håkonsson i Sorø i Danmark.Gravskrift over Olav 4 Håkonsson i Sorø i Danmark.

Etter politisk kløkt og taktikk fra foreldrene, hadde Olav 4 Håkonsson blitt valgt til dansk konge i 1366. Da faren døde arvet Olav tronen i Norge, og innledet en union med Danmark varte over 400 år.

Les mer: Olav 4 Håkonsson

Kongerekka del 29:

Margrete Valdemarsdatter

Margrete ValdemarsdatterMargrete Valdemarsdatter

Hun har senere blitt kalt den aller mektigste kvinne i norsk historie. Da sønnen døde i 1387, var hun dronning både i Norge, Sverige og Danmark. Margrete grunnla nordens største imperium; Kalmar-unionen.

Les mer: Margrete Valdemarsdatter

Kongerekka del 30:

Eirik 3 av Pommern

Erik av Pommern. Illustrasjon fra 1424.Erik av Pommern. Illustrasjon fra 1424.

Etter Margretes sønn døde i 1387, utpekte det norske riksrådet hennes søsterdattersønn til tronarving. I 1397 ble Eirik 3 kronet som konge av Norge, Sverige og Danmark i Kalmar.

Les mer: Eirik 3 (Erik av Pommern)

Kongerekka del 31:

Christoffer av Bayern

Christoffer av Bayern. Illustrasjonen er utlånt av Universitetsbiblioteket i Trondheim (Gunnerusbiblioteket).Christoffer av Bayern. Illustrasjonen er utlånt av Universitetsbiblioteket i Trondheim (Gunnerusbiblioteket).

Kong Eirik ble avsatt som Norges konge etter at han ble sparket som konge i Sverige og Danmark. Sverige og Danmark hadde allerede valgt Eiriks nevø, Christoffer av Bayern, til konge. I 1442 ble han valgt til konge i Norge.

Les mer: Christoffer av Bayern

Kongerekka del 32:

Karl 1 Knutsson Bonde

Karl Knutsson Bonde. Bildets opphavsrettigheter er frigitt av United States District Court for the Southern District of New York, 18. februar 1999. Karl Knutsson Bonde. Bildets opphavsrettigheter er frigitt av United States District Court for the Southern District of New York, 18. februar 1999.

I likhet med sine to forgjengere døde kong Christoffer av Bayern uten arvinger i 1448. Etter hans død valgte det svenske riksrådet Karl Knutsson Bonde til konge. Han ble kronet i 1449.

Les mer: Carl 1 Knutsson Bonde

Kongerekka del 33:

Christian 1

Christian 1. Illustrasjon: Wikipedia CommonsChristian 1. Illustrasjon: Wikipedia Commons

Etter kong Karls mislykkede forsøk på å ta Akershus i 1450, bestemte det svenske og danske riksrådet at han måtte gi avkall på kronen til fordel for Christian av Oldenburg. Han overtok den norske tronen og kona til sin forgjenger.

Les mer: Christian 1

Kongerekka del 34:

Hans

Kong Hans. Illustrasjon: Per Kristian Johansen, NRK Kong Hans. Illustrasjon: Per Kristian Johansen, NRK

Som følge av en gammel avtale skulle sønn av Christian 1 velges til konge i Norge, Sverige og Danmark etter at Christian døde i 1481. Hans ble konge i Danmark i 1482, i Norge 1483 og i 1497 ble han konge i Sverige.

Les mer: Hans

Kongerekka del 35:

Christian 2

Kong Christian 2. Illustrasjon: Jan Gossaert ca. 1523 / Wikipedia CommonsKong Christian 2. Illustrasjon: Jan Gossaert ca. 1523 / Wikipedia Commons

Etter at kong Hans døde i 1513, ble sønnen valgt til konge i Norge og Danmark. Han hadde vært visekonge i Norge fra 1506. Christian 2 styrte landet som en dansk provins.

Les mer: Cristian 2

Kongerekka del 36:

Frederik 1

Frederik 1. Illustrasjon: Wikipedia Commons Frederik 1. Illustrasjon: Wikipedia Commons

Misnøye blant adel og borgelige ovenfor kong Christian 2 gjorde at stormennene på Jylland sa opp sin troskap til ham og valgte hans onkel til ny konge. Frederik 1 stridet med sine slektninger, og ila harde skatter til folket.

Les mer: Frederik 1

Kongerekka del 37:

Christian 3

Kong Christian 3. Illustrasjon: Per Kristian Johansen, NRKKong Christian 3. Illustrasjon: Per Kristian Johansen, NRK

I 1533 døde kong Frederik 1 og etter sedvanen skulle hans eldste sønn, Christian, ta over. For å bli konge måtte han velges både i Danmark og Norge. Men flertallet i det danske riksrådet var katolikker, mens Christian var lutheraner...

Les mer: Christian 3

Kongerekka del 38:

Frederik 2

Frederik 2. Illustrasjon, J.P. Trap 1868 / Wikipedia CommonsFrederik 2. Illustrasjon, J.P. Trap 1868 / Wikipedia Commons

I 1559 døde Christian 3, og sønnen, som allerede hadde blitt hyllet som tronfølger i Danmark i 1542, ble nå ny dansk-norsk konge. Frederik 2 hadde planer om å gjenopprette den Nordiske unionen.

Les mer: Frederik 2

Kongerekka del 39:

Christian 4 (Kvart)

Christian IV spilt av Knut Risan. Foto: Berit Roald / SCANPIX Christian IV spilt av Knut Risan. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Da kong Frederik døde i 1588, etter å ha levd for hardt, ble hans sønn på 11 år ny dansk-norsk konge. Christian 4 var høyt utdannet og ble nordens største byggherre.

Les mer: Christian 4 (Kvart)

Kongerekka del 40:

Frederik 3

Frederik 3. Illustrasjon: Wikipedia CommonsFrederik 3. Illustrasjon: Wikipedia Commons

Prins Christian døde og hans lillebror valgt til tronfølger. Da han ble kronet måtte han skrive under en håndfestning som ga betydelig makt til riksrådet. Men Frederik 3 styrket sin kongemakt og innførte kongelig enevelde.

Les mer: Frederik 3

Kongerekka del 41:

Christian 5

Da kong Frederik 3 døde var det på forhånd avklart at hans eldste ektefødte sønn skulle overta. Christian 5 var ikke særlig begavet og lite skikket til oppgaven.

Les mer: Christian 5

Kongerekka del 42:

Frederik 4

I 1699 døde kong Christian 5, og hans eldste ektefødte sønn ble tatt til konge i Danmark og Norge. Frederik 4 var glad i kvinner og bedrev bigami.

Les mer: Frederik 4

Kongerekka del 43:

Christian 6

Frederik 4 var bigamist, men hans sønn, Christian 6, var forarget på farens geskjefter, og tok pietismen strengt alvorlig.

Les mer: Christian 6

Kongerekka del 44:

Frederik 5

Kong Christian 6 oppdro sin sønn strengt pietistisk. Men til tross for den strenge oppdragelsen, ble Frederik 5 den rake motsetningen av sin far.

Les mer: Frederik 5

Kongerekka del 45:

Christian 7

Kong Frederik 5 døde i 1766, da sønnen var bare 17 år. Christian 7 viste tegn til schizofreni, og skiftet stadig mellom melankoli og raseri.

Les mer: Christian 7

Kongerekka del 46:

Frederik 6

Christian 7 døde etter å ha vært konge i 42 år, og i praksis hadde kronprins Frederik styrt de siste 24 årene. Da Frederik ble konge i 1808 var han allerede en erfaren regent, men måtte til slutt avstå fra Norge.

Les mer: Frederik 6

Kongerekka del 47:

Christian Frederik

Frederik 6 måtte avstå fra Norge, og hans fetter Christian Frederik ble sendt til Norge som stattholder i 1813. Han spilte en helt spesiell rolle i skjebneåret 1814.

Les mer: Christian Frederik

Kongerekka del 48:

Carl 2

I 1814 fikk Norge både egen grunnlov og egen konge. Danmark hadde overlatt Norge til Sverige, og Christian Frederik måtte abdisere. Carl 2 ble konge i Norge, men spilte ingen politisk rolle.

Les mer: Carl 2

Kongerekka del 49:

Carl 3 Johan

Carl 2 hadde ingen arvinger, så en kronprins måtte hentes fra utlandet. Valget falt på en av Napoleons generaler som tok kongsnavnet Carl Johan.

Les mer: Carl 3 Johan

Kongerekka del 50:

Oscar 1

Carl Johan ble en konservativ konge på sine eldre dager, men sønnen overtok ble det andre boller. Oscar 1 spilte rollen som konge så godt han kunne, men slet seg ut på det.

Les mer: Oscar 1

Kongerekka del 51:

Carl 4

Oscar 1 døde av utbrendthet, og sønnen overtok tronen i 1859. Carl 4 klarte å bli enda mer populær enn faren, til tross for at han var så storkjeftet at kongehuset mistet mye makt.

Les mer: Carl 4

Kongerekka del 52:

Oscar 2

Carl 4 døde uten tronarving, så hans yngre bror ble konge i Norge og Sverige i 1872. Oscar 2 var sindig og klok, men i følge den norske regjering ute av stand til å fungere som Norges konge og unionen med Sverige ble oppløst.

Les mer: Oscar 2

Kongerekka del 53:

Haakon 7

Unionen var oppløst, men Norge manglet konge. Etter sonderinger i Danmark, kom prins Carl til Norge og tok navnet Haakon 7. Han ble hele nasjonens samlingsmerke og hadde en enestående posisjon i folket.

Les mer: Haakon 7

Kongerekka del 54:

Olav 5

Olavs varme folkelige stil gjorde ham umåtelig populær, og for mange er han selve folkekongen.

Les mer: Olav 5

Kongerekka del 55:

Harald 5

Harald entret tronen i januar 1991. Men ville vår nye konge klare å holde på den enorme populariteten?

Les mer: Harald 5

Se også Lars Roar Langslet om kongerekka.

Norgesglasset NRK P1

Lenker