11.02.2012

Vendepunktet for USA

Buzz Aldrin på månen 1969 (Foto: Neil Armstrong/NASA)

Månelandingen var tidenes svettetokt for en hel menneskehet. Aldri før hadde verden kunne følge med på en slik begivenhet både i radio og på fjernsyn. Ville Apollo 11 klare å lande?

Fakta om Apollo 11

  • Navn: Apollo 11
  • Bærerakett: Saturn V
  • Kommandoseksjon: Columbia
  • Serviceseksjon: SM-107
  • Månelandingsfartøy: LM-5 "Eagle"
  • Mannskap:
    Neil Armstrong, kommandør
    Michael Collins, pilot for kommandomodulen
    Edwin E. Aldrin, Jr., pilot for landingsmodulen
  • Oppskytingsrampe: LC 39A
    Kennedy Space Center
    Florida, USA
  • Oppskytingsdato: 16. juli 1969 13.32.00 (universell tid)
  • Månelanding: Stillhetens hav, 20. juli 1969, 20.17.40 (universell tid)
  • Månevandring: 2 t 31 min 40 s
  • Tid på overflaten: 21 t 36 min 20 s
  • Prøver fra månen: 21,55 kg
  • Antall runder rundt månen: 30
  • Landing på jorda: 24. juli 1969 kl 16.50.35 (universell tid)
  • Oppdragets lengde: 8 dager, 3 timer, 18 minutter og 35 sekunder
Apollo 11 skytes opp fra Cape Canaveral 17. juli 1969 (AP)

Vendepunktet for USA

AP

I flere uker før begivenheten var media fullstappet med alle mulige detaljer om den forestående ferden. Og - da Neil Armstrong, Edwin Aldrin og Michael Collins forlot jordatmosfæren været Vesten at USA var i ferd med å ta tilbake romhegemoniet fra Sovjet.

Sovjet ledet 2-0

Da Sovjet i 1957 fikk Sputnik 1 i bane som det første kunstige legemet i bane rundt jorden "skåret" de det første poenget i romkappløpet med USA. Ingen husker i dag hva den første amerikaneren i verdesrommet het - for Juri Gagarin var noen uker tidligere ute. I April 1961 snøt Sovjetunionen amerikanerne for et nytt stort øyeblikk.

President John F. Kennedy ble rasende og etter mye arbeid og lange diskusjoner i den amerikanske administrasjonen lovet han 25. mai samme år at USA skulle ha en mann på månen og få ham trygt tilbake før utgangen av tiåret. Det ble to og de kom trygt tilbake.

Fantastisk opplevelse

Gunnar Mo fra Hamar var sjømann og var i utenriksfart da Armstrong og Aldrin besøkte månen. Han forteller at det var en merkelig følelse å være på det enorme jordiske havet og stå å kikke mot månen og tenke på at det samtidig var to jordboere som oppholdt seg på "Stillhetens hav" på den skinnende måneoverflaten. Han husker godt at han og kollegene ombord diskuterte hva som nå var mulig og at de nesten ikke kunne fatte at landingsfartøyet fra Apollo 11 og mannskapet virkelig var på et annet himmellegeme.

Dyr spasertur

"Et lite skritt for mennesket, men et stort sprang for menneskeheten, " sa Neil Armstrong idet han tok noen vektløse skritt ut på den golde måneoverflaten. Klokken var nesten fire på morgenen mandag 21. juli 1969. Da hadde han og svenskættede Buzz Aldrin allerede tilbragt noen timer på måneoverflaten. Landingen skjedde kvelden før klokken 21:17:40. De to første menneskene på månen spaserte omlag 250 meter de drøye to timene de luftet seg!

Neil Armstrong har nettopp satt sine ben på månen 21. juli 1969. (Foto: SCANPIX Sverige/SCANPIX)

Neil Armstrong har nettopp satt sine ben på månen 21. juli 1969

Foto: SCANPIX Sverige/SCANPIX

Norsk månestein

Apollo 11 på vei hjem (Foto: NASA/AFP)

Apollo 11 på vei hjem

Foto: NASA/AFP

I løpet av Apolloferdene til månen ble det samlet 385 kilo steinprøver fra måneoverflaten. 150 gram kom i sin tid til Norge og ble analysert av blant andre professor i geologi Knut Heier. Som ventet ble det ikke funnet hverken malmdannelser eller mineralanrikninger.

Radioinnslaget ble laget av Jan-Erik Indrestrand og første gang sendt i Norgeslassets serie 40/40, sommeren 2003.

Tilbake til 60-tallet

Tilbake
NRK