Vendepunktet for USA

Månelandingen var tidenes svettetokt for en hel menneskehet. Aldri før hadde verden kunne følge med på en slik begivenhet både i radio og på fjernsyn. Ville Apollo 11 klare å lande?
Publisert 19.11.2009 10:51. Oppdatert 19.11.2009 12:36.
- Skriv ut
Fakta om Apollo 11
- Navn: Apollo 11
- Bærerakett: Saturn V
- Kommandoseksjon: Columbia
- Serviceseksjon: SM-107
- Månelandingsfartøy: LM-5 "Eagle"
-
Mannskap:
Neil Armstrong, kommandør
Michael Collins, pilot for kommandomodulen
Edwin E. Aldrin, Jr., pilot for landingsmodulen -
Oppskytingsrampe: LC 39A
Kennedy Space Center
Florida, USA
- Oppskytingsdato: 16. juli 1969 13.32.00 (universell tid)
- Månelanding: Stillhetens hav, 20. juli 1969, 20.17.40 (universell tid)
- Månevandring: 2 t 31 min 40 s
- Tid på overflaten: 21 t 36 min 20 s
- Prøver fra månen: 21,55 kg
- Antall runder rundt månen: 30
- Landing på jorda: 24. juli 1969 kl 16.50.35 (universell tid)
- Oppdragets lengde: 8 dager, 3 timer, 18 minutter og 35 sekunder

Vendepunktet for USA
API flere uker før begivenheten var media fullstappet med alle mulige detaljer om den forestående ferden. Og - da Neil Armstrong, Edwin Aldrin og Michael Collins forlot jordatmosfæren været Vesten at USA var i ferd med å ta tilbake romhegemoniet fra Sovjet.
Sovjet ledet 2-0
Da Sovjet i 1957 fikk Sputnik 1 i bane som det første kunstige legemet i bane rundt jorden "skåret" de det første poenget i romkappløpet med USA. Ingen husker i dag hva den første amerikaneren i verdesrommet het - for Juri Gagarin var noen uker tidligere ute. I April 1961 snøt Sovjetunionen amerikanerne for et nytt stort øyeblikk.
President John F. Kennedy ble rasende og etter mye arbeid og lange diskusjoner i den amerikanske administrasjonen lovet han 25. mai samme år at USA skulle ha en mann på månen og få ham trygt tilbake før utgangen av tiåret. Det ble to og de kom trygt tilbake.
Fantastisk opplevelse
Gunnar Mo fra Hamar var sjømann og var i utenriksfart da Armstrong og Aldrin besøkte månen. Han forteller at det var en merkelig følelse å være på det enorme jordiske havet og stå å kikke mot månen og tenke på at det samtidig var to jordboere som oppholdt seg på "Stillhetens hav" på den skinnende måneoverflaten. Han husker godt at han og kollegene ombord diskuterte hva som nå var mulig og at de nesten ikke kunne fatte at landingsfartøyet fra Apollo 11 og mannskapet virkelig var på et annet himmellegeme.
Dyr spasertur
"Et lite skritt for mennesket, men et stort sprang for menneskeheten, " sa Neil Armstrong idet han tok noen vektløse skritt ut på den golde måneoverflaten. Klokken var nesten fire på morgenen mandag 21. juli 1969. Da hadde han og svenskættede Buzz Aldrin allerede tilbragt noen timer på måneoverflaten. Landingen skjedde kvelden før klokken 21:17:40. De to første menneskene på månen spaserte omlag 250 meter de drøye to timene de luftet seg!

Neil Armstrong har nettopp satt sine ben på månen 21. juli 1969
Foto: SCANPIX Sverige/SCANPIXNorsk månestein

Apollo 11 på vei hjem
Foto: NASA/AFPI løpet av Apolloferdene til månen ble det samlet 385 kilo steinprøver fra måneoverflaten. 150 gram kom i sin tid til Norge og ble analysert av blant andre professor i geologi Knut Heier. Som ventet ble det ikke funnet hverken malmdannelser eller mineralanrikninger.
Radioinnslaget ble laget av Jan-Erik Indrestrand og første gang sendt i Norgeslassets serie 40/40, sommeren 2003.
Tilbake til 60-tallet
NRK- NRK inviterer TV-seere og radiolyttere en tur tilbake til 1960-tallet, og her på nett får du både TV- og radio-programmene samt mye annet gull fra vårt rikholdige arkiv.
- TV-programmene, filmklippene, radioinnslagene og mye ekstra bonusmateriale finner du her: Tilbake til 60-tallet
- Året 1960: Tilbake til 1960
- Året 1961: Tilbake til 1961
- Året 1962: Tilbake til 1962
- Året 1963: Tilbake til 1963
- Året 1964: Tilbake til 1964
- Året 1965: Tilbake til 1965
- Året 1966: Tilbake til 1966
- Året 1967: Tilbake til 1967
- Året 1968: Tilbake til 1968
- Året 1969: Tilbake til 1969
- Prøv vår kunnskapstest: Hva kan du om 1960-årene?
20 siste Norgesglasset
- Kornets historie
- Tuja-konkurranse
- Vinteridrettene som døde
- Fyrer du svart eller hvitt?
- Dette ordet skriv vi feil
- - Ikke kjøp for mye mat til jul!
- Handleliste for julegodterier
- Handleliste for diverse tørrvarer
- Handleliste for frukt og grønt
- Handleliste for julepålegg
- Handleliste for middag
- Vasker etter festen din
- Billigst på topp, dyrest på bunn
- Tre personer vil ha dusøren
- Alle tiders julekalendere
- Rockens bestemor fyller 70!
- Listelangs i 1969
- Tilbake til 1969
- Cliff Richard og Einar Lunde
- Inger Lise og Terje
Tilbake til 60-tallet
Her finner du alt fra serien Tilbake til 60-tallet, inkludert bonusmateriale og arkivstoff.
20 siste Norgesglasset
- Kornets historie
- Tuja-konkurranse
- Vinteridrettene som døde
- Fyrer du svart eller hvitt?
- Dette ordet skriv vi feil
- - Ikke kjøp for mye mat til jul!
- Handleliste for julegodterier
- Handleliste for diverse tørrvarer
- Handleliste for frukt og grønt
- Handleliste for julepålegg
- Handleliste for middag
- Vasker etter festen din
- Billigst på topp, dyrest på bunn
- Tre personer vil ha dusøren
- Alle tiders julekalendere
- Rockens bestemor fyller 70!
- Listelangs i 1969
- Tilbake til 1969
- Cliff Richard og Einar Lunde
- Inger Lise og Terje









