"Under Kanagawas bølge" var den opprinnelige tittelen på bildet som tilhørte serien "Trettiseks utsikter mot Fuji-fjellet". Det ble laget som tresnitt etter Katsushika Hokusais maleri fra 1831. I motsetning til Edvard Munch og andre europeiske kunstnere, skar ikke Hokusai (1760 - 1849) ut treblokken selv. Det sørget håndverkere for. Og når en blokk var utslitt, ble det skåret en ny. Det skal finnes 10.000 trykk av dette berømte motivet.

Fanger øyeblikket

Bildet fanger øyeblikket der den skummende bølgen er på sitt høyeste. Like før den er på vei ned igjen og kanskje tar med seg de engstelige fiskerne som klamrer seg fast til båtene sine. Bølgen rammer også inn bildets egentlige hovedtema, det hellige fjellet Fuji. Det er 3776 meter høyt, men virker lite i det fjerne! Bildet viser i forgrunnen naturkreftene som vi mennesker aldri kan temme.

Umåtelig populært

Da Japan endelig ble åpnet mot Vesten i 1858, ble trykkene raskt populære. De inspirerte både Cézanne, Monet og andre modernister. Flaten ble viktigere - og konturene tydeligere. At man i jugendperioden fra 1890-årene omfavnet bølgens svung og bevegelser, var helt naturlig. Og da Claude Debussy i 1903 -5 komponerte sine Skisser for orkester, "La Mer" (Havet), var hans meditasjoner over "Den store bølgen" av Hokusai den største inspirasjonen. Han hadde også et eksemplar av trykket i sitt arbeidsrom. Og "Bølgen" ble selvagt avbildet på forsiden av verkets partitur.

I Britisk Museums utstilling var deres nyinnkjøpte eksemplar satt i sammenheng med både japansk og europeisk billedtradisjon. Her ser vi tydelig hvordan bildet ble viktig fra 1800-tallet - og er det fremdeles.