25.04.2014
Kunstreisen 4. og 7.2.2012

Leonardo i Milano

Madonnaen i grotten (189,5 x 120 cm her utsnitt) malte Leonardo mellom 1491/2-9 og 1506-8).  (Foto: The National Gallery )

Madonnaen i grotten (189,5 x 120 cm her utsnitt) malte Leonardo mellom 1491/2-9 og 1506-8).

Foto: The National Gallery

"Dette er en av århundrets utstillinger, den mest komplette visning noensinne av de få maleriene vi har av Leonardo." Superlativene glitrer og publikum strømmer til National Gallery i London for å se hva den store Leonardo da Vinci utrettet i løpet av sine atten år ved hoffet i Milano.

Leonardo da Vinci (1452 - 1519) laget tusenvis av skisser og tegninger. Og skrev masse i speilskrift. Men han malte ikke mye i sitt 67 år lange liv. De bildene han laget var imidlertid epokegjørende. Og spesielt viktig var utviklingen i de 18 årene han tilbragte hos hertugen i Milano, Ludovico Sforza. Det er det utstillingen Leonardo da Vinci: Painter at the Court of Milan vil vise. Utstillingens hjemmeside har god informasjon og mange bilder. Se også billedgalleriet til høyre her på siden.

Kvinneportrettene

Leonardo kom fra det moderne Firenze, renessansens arnested, til konservative Milano i 1484. Der kvinneportrettene tidligere alltid var blitt malt i profil, maler Leonardo i halvprofil. Ja, nesten frontalt. Det ser vi spesielt i de berømte portrettene av "Kvinnen med røyskatten" (1489-90) og i "Portrett av en kvinne" (kanskje Ludovicos kone, også kalt "La belle Ferronnière") fra 1493-4. Her ser vi den tidlige Leonardo i Milano på 1480-tallet og den sene på 1490-tallet. Det første mer realistisk, det andre idealisert.

To viktige versjoner

En stor opplevelse på denne utstillingen er å kunne se de to versjonene av "Madonnaen i grotten" (eller "Jomfruen av klippen") som ellers befinner seg henholdsvis i Louvre i Paris og her i National Gallery. Antagelig vil det aldri skje igjen. De er malt med få års mellomrom, men viser noe av det viktigste som skjedde i Leonardos utvikling.

Realistisk madonna

I Louvre-versjonen er realismen fremtredende. Blomstene og klippelandskapet kan identifiseres. Naturen var den store læremester. Overgangen mellom ansiktene og landskapet bak er myk (sfumato). Koloritten er dempet, her er ingen skarpe farger. Her er han påvirket av Plinius d.e.som skriver om de store malerne i antikken, at de ville ha en dempet koloritt for å få større helhet i bildet. Altså det motsatte av hva man tenkte i ungrenessansen.

Madonnaen i grotten (199 x 122 cm) malte Leonardo mellom 1483-85. (Foto: Musee do Louvre, Paris.)

Madonnaen i grotten (199 x 122 cm) malte Leonardo mellom 1483-85. Musée Louvre.

Foto: Musee do Louvre, Paris.

Idealisert madonna

I den versjonen av Madonnaen i grotten" som Leonardo malte på 1490-tallet, ser vi en rekke forandringer. Engelen peker ikke, glorier er kommet til, fargene er litt annerledes. Og ikke minst er natur og skikkelser mer idealisert. Tidligere har man trodd at det var fordi Leonardos elever hadde malt dette. Under den nylige restaureringen av maleriet har man funnet ut at han har malt det selv. Og grunnen til forandringen er antagelig at han nå er blitt svært opptatt av nyplatonismen. Blomsten (eller mennesker, landskapet) er dermed avtrykket av ideen blomst, det uforanderlige. Altså bildet som er det vi ser som blomsten på jorden. Da blir naturligvis et bilde eller maleri av "bildet" blomsten enda mindre virkelig. Kombinert med den aristoteliske filosofi, slik noen gjorde i renessansen, tenkte man at ideen lå i selve tingen. Mer om dette i programmet.

På kino i Norge

I vår sendetid kan vi bare peke på enkelte verk i denne store utstillingen der også skisser og tegninger utgjør en stor del. Ja, også hans mange håndskrevne notater i speilskrift. Her er godbiter utlånt fra samlingen til HM Dronning Elisabeth og fra store museer og samlinger i hele verden. Hele denne utstillingen kan du oppleve på kino 16. februar og noen få dager til - også her i Norge . En enestående sjanse til å se Leonardo Live.