Leonardo da Vinci-utstilling

Populær utstilling

Helt siden 25. august har det vært kø foran Bode Museum i Berlin i timevis før museet åpner og utover hele dagen. Alle vil få med seg den store utstillingen 'Renessansens ansikter. Mesterverk fra italiensk renessanse'. Og kø vil det sikkert være helt til utstillingen lukker 20. november. Den er et samarbeid mellom Staatliche Museen zu Berlin og The Metropolitan Museum of Art i New York der utstillingen gjenåpner 21. desember og vil stå til 18. mars.

Firenze ledende

Firenze utmerker seg i utviklingen av portrettene, ikke minst med den mektige Medici-familien som pådrivere. Mange av familiens medlemmer var nemlig svært interessert i antikken. Ja, Piero de'Medici elsket romerske manuskripter og fikk til og med tak i manuskriptet til Plinius den eldres Naturalhistorie fra rundt 70 e.Kr. Spesielt viktig ble det Plinius skrev i kapitlet om romersk maleri og skulptur der han priser de republikanske portrettene som både fikk frem personens ytre og indre likhet. Noe man ikke hadde lagt vekt på i middelalderen. Mynter og medaljer ble også forbilder dermed ble det naturlig at de tidligste renessanseportrettene fra slutten av 1300-tallet var i profil. På utstillingen ser vi at utviklingen går mot trekvart profil og personer som møter oss med blikket.

Systematisk gjennomgang

I rom etter rom følger vi renessanseportrettene. Først i Firenze, deretter de ulike hoffene som er gruppert i Mantua-Ferrara og Roma-Napoli-Bologna og Perugio-Rimini-Urbino. Det er også egne rom for portretter av tyske oppdragsgivere og for Venezia og Milano. Leonardo da Vincis "Piken med røyskatten" (eller "Kvinne med hermelin") topper som siste bilde. Men vær klar over at 31. oktober forlater hun Bode Museum i Berlin for å være en av attraksjonene på en stor Leonardo da Vinci-utstilling som åpner i National Gallery i London 9. november!

Rang og tradisjoner

Kunnskapen fra Plinius og antikken påvirket bruken av portrettene. De gamle senatorfamiliene i keisertidens Roma hadde laget dødsmasker av sine store menn som ble båret i begravelsesprosesjonen. Tanken om å bevare bildene forfedrene, barn og seg selv ble også viktig på 1400-tallet. Man ser hvordan portretter er viktig for å minnes de som ikke lenger er blant oss for å understreke en persons eller families anseelse og ære. Om en nyrik oppkomlingsfamilie fikk innpass i en gammel og erverdig familie, ble portrettet viktig for å understreke familiens nye rang.

Mange funksjoner

Med historier fra Medici-familien og gamle, ærerike italienske slekter ser vi portrettets store betydning, enten det var som en medalje i bronse, et maleri, en byste eller en tegning. Portrettet skulle ligne i det ytre og dessuten vise personens indre egenskaper. Og her ser du Gunnar Danbolts yndlingsportrett fra renessansen. Maleriet som henger i samlingen Thyssen-Bornemisza i Madrid, er ikke med til Berlin. Men medaljen den hadde som forbilde, er stilt ut. Og den ser du i billedgalleriet øverst til høyre i denne artikkelen.