Trekkspill på italiensk

Rundt 1850 kom en tysk pilgrim til denne byen, han var på vei til ”mirakelbyen” Loreto, som ikke ligger så langt unna.Helt tilfeldigvis kom han i kontakt med en av innbyggerne, Antonio Soprani, som ble så fasinert over at pilgrimen hadde et trekkspill med seg.

Sønnen Paolo fikk byttet til seg trekkspillet, kanskje mot husly? Han åpnet instrumentet og fant ut at dette kanskje kunne bli en levevei. Nå består et trekkspill av rundt 5000! deler, så det var litt av en jobb og prøve å bygge et, men etter en tid klarte Paolo å åpne et lite verksted i byen og begynte å selge sine første trekkspill.

Dette ble etter hvert populært og etterspurt. I Italia på denne tiden var det klassisk musikk som rådet. Mange fant seg ikke helt til rette med denne ”finkulturen”, trekkspillet representerte noe mer folkelig, og dessuten var trekkspillet lett å få med seg, og var også et relativt rimelig instrument.

Verdens største trekkspill

Virksomheten vokste, også i distriktet rundt Castelfidardo, og fra denne lille plassen ble det i 1953 eksportert 200.000 trekkspill!

På museet i denne lille byen kan du se verdens aller minste spillbare trekkespill, og verdens aller største – som er over to meter høyt og innlemmet i Guiness rekordbok. De trakteres av en artig kar, Antonio Franzoso, som er en av de to gamle ”gubbene” som du treffer. Her kan du se trekkspill fra hele verden, og få høre historiene – veldig, veldig artig.

Mer informasjon kan du finne på www.mastersoundi.it

Lytterne som var med på turen