God tur 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radio > God tur
Alle fakta-
opplysninger fra radioprogrammet finner du igjen her samlet til et hendig reiseleksikon.

NRK P1
søndager kl 10.05
reprise mandager
kl 22.05



 
God tur 30.5.

Jorden rundt

En av lytterne våre, Hans Petter Dyrkorn har lenge ønsket å ta en ”Jorden-rundt-reise”, og den gjennomførte han i år. Han sier at han har opplevd så utrolig mye, og han har laget et flott sammendrag til meg, som du også kan få lese

Publisert 28.05.2004 09:37. Oppdatert 28.05.2004 09:50.
Det ligger på sidene her, og vil du høre mer om reisen hans, kan du sikkert ringe ham – 72 55 48 14.


Dette forteller Hans Petter


Avreise Trondheim tidlig lørdag 31.01. En god arbeidskollega kjørte meg til Værnes. Tekniske problemer med Osloflyet, samt kraftig forsinkelse til London, gjorde starten vel ”spennende”. Rakk dog Air NZ-flyet til LA, der jeg overnattet. Kunne dra videre til Rarotonga samme kveld, altså den 31.01., men jeg syntes det var lurt å overnatte. Ikke klokt å reise halve jorda rundt, uten i hvert fall en natt i en god seng.

Cook Islands

(11 timer etter Norge, normaltid)
Ankom Rarotonga kl. 0930 den 02.02., etter nok en forsinkelse, men rakk flyet til Aitutaki så vidt. Der ble jeg møtt av min vertinne, som faktisk er en av Aitutaki’s 4 høvdinger, såkalte Ariki(s). www.ginasaitutaki.com Hvis du går inn på denne adressen, så får du et lite innblikk på hvordan mine overnattinger på Aitutaki var. Bodde første natten på selve Aitutaki, så 2 netter på en av Aitutaki’s mange motus (små ubebodde øyer i lagunen), nemlig Akaiami. Akaiami har en historie som en mellomlandingsplass for en sjøflyrute (TEAL) mellom Auckland og Tahiti på 1950-tallet. Det var en luksuriøst innredet sjøflytype med soveplasser, bar, og resturant, og selvfølgelig toaletter. Clark Gable og Maurice O’Sullivan var blant de mer berømte pax. TEAL var forløperen til Air New Zealand.

Akaiami hadde 0 innb. dvs. det var kun meg og en såkalt ”caretaker”, som bodde der de to dagene jeg var der. Motu’en (øya) er ca. 500 m. lang, og ca. 120 m. bred. Det var uvirkelig å være der, spesiellt om kvelden. Dette må jeg fortelle, blant mange andre hendelser der:

Klokka er 2300, tirsdag 03.02.2004. Caretakeren har lagt seg for lengst. Jeg satt i en stol ved lagunekanten kun i badebuksa. Det var en klar himmel med mange flere stjerner, enn det vi kan se fra Norge. Nesten fullmåne. Jeg gikk ut i lagunen (ca. 30 grader i vannet), og tok noen svømmetak til jeg nesten ikke nådde bunnen. Der lå jeg og vaket i en 10-minutters tid, … trodde jeg! Jeg hadde ligget der i nesten 1 ½ time!

Det var en ubeskrivelig følelse. Der lå jeg i en kjempelagune med badekartemperatur, og hjemme i Norge var det full vinter…
Siste natten var jeg tilbake på selve Aitutaki. Fredag 06.02. fløy jeg til Rarotonga, hvor hovedstaden Avarua lå. Jeg bodde i en koselig lodge på Muri Beach, der Rarotongas lagune var på det bredeste. www.beachcomber.co.ck Rarotonga er ikke større enn at man kjører rundt øya på en liten halvtime. Jeg koste meg på Rarotonga også jeg, men må si at Aitutaki var mer ”paradis”. Prisnivået på Cook Islands er naturlig nok høyt, siden allt utenom noen matvarer er importert. Jeg leide en dag en 125 cc. scooter for å se meg omkring . Jeg var den eneste på øya (ca. 14 000 innb.) som brukte hjelm. Kjøpte meg et Cook Island-førerkort til NZD 10, med bilde og det hele, på politistasjonen i Avarua.

New Zealand

(12 timer før Norsk normaltid) Mandag den 9. februar er den korteste dagen jeg har opplevd. Flyturen fra Rarotonga til Auckland tok godt under 4 timer, likevel kom jeg ikke frem før dagen etter, selv om take-off var kl. 0800 om morgenen. Hvorfor? I løpet av flyturen, passerte vi datolinjen. Overnattet i Auckland (grei by), før jeg den 11.02. hentet en leiebil for en 6 dagers rundtur på nordøya i New Zealand. Første stopp var en liten by som heter Matamata. Hvorfor dit? Jo, denne lille byen er faktisk verdensberømt fordi det er utgangspunktet for utflukter til Hobbiton! Joda, Hobbiton eksisterer den, i hvertfall 1/3-del av den. Dette er den eneste filmkulissen som er igjen etter Peter Jacksons mesterverk, ”Ringenes Herre”, av J.R.R. Tolkien. Artig å ha vært der. Samme ettermiddag ankom jeg Rotorua, som også kalles Maorienes hovedstad. Hele dette området ligger på såkalt termisk grunn, kort sagt Island med subtropisk vegitasjon. Her var geysir, kokende vann, boblende sølepytter, og en utrolig frastøtende stank. Likevel var jeg der i 3 dager.

15.02. Kjørte via Lake Taupo, som er den største innsjøen i NZ, opp til Tangariro National Park. Igjen kom jeg til ”Ringenes Herre”-land, selv om dette ikke var noe kulisse. En av de tre vulkanene som er i området, er ”Dommedags Berg” i filmene. Det var så øde og steinete, uten vegitasjon, at filmselskapet tok opp scenene fra ”Mordor” her. New Zealand har masse flott natur. Sør-øya er ganske lik Skottland og ikke minst Vest-Norge. Jeg fikk ikke tid til sør-øya, men neste gang… . Nord-øya er helt ulikt noe av det jeg har vært bort i, men enkelte steder synes jeg ligner den engelske landsbygda. Svært hyggelige mennesker, disse ”kiwiene”, som New Zealenderene gjerne kaller seg selv. Nettopp passert 4 mill. innb. Det er mye vær i NZ. Fikk oppleve en skikkelig storm, også.

Australia

(9 timer før norsk tid i Queensland, 10 t. før i New South Wales)
17.02. bar det av sted nordvestover, og igjen var jeg i den tropiske sonen. Cairns, i det nordøstlige Queensland, kalles ”The gateway to the Great Barrier Reef”. Da jeg var i Cairns i 1994, var det rundt 50 000 innb. der, men nå er byen vokst til Trondheims størrelse. En tredobling på 10 år! Var på 2 utflukter til The Great Barrier Reef (GBR). Sammen med opplevelsen på den øde øya Akaiami på Cook Islands, er det å snorkle på GBR blant de absolutte høydepunktene i mitt liv! Tenk å svømme blant tropiske fisker i alle farger og fasonger i nesten 30 graders vann. Vakre, men skarpe koraller. Det var haier der også, men ikke farlige.

Var også på en dagstur i tropisk regnskog. Artig å sitte i en gondol over jungelen. Retur med et gammelt tog fra 1890-årene. www.cairnscolonialclub.com.au
Etter 4 netter i Cairns C var det igjen å sette seg i leiebil og starte på den 2000 km. lange turen til Gold Coast, ca 100 km. sør for Brisbane. Jeg hadde 9 dager til rådighet på den distansen. Var innom en øygruppe som heter Whitsunday Islands (Pinseøyene), ca. 650 km. sør for Cairns. Der var jeg på en dagstur med en 80-fots konkurranse-seilbåt. Tryna ettertrykkelig i seilbommen, slik at jeg ble sendt til medisinsk behandling på en av de (rådyre) resortene som finnes ute på øyene. Etter å ha blitt lappet sammen, fikk jeg skyss tilbake til seilbåten, men med badeforbud i 10 dager. Dette var et skudd for baugen, for jeg hadde tenkt å bade mer på GBR. Kjørte derfor dagen etter 1100 km. på 2 dager ned til Gold Coast.

Jeg hadde vært på Gold Coast to ganger før, og hadde ikke planlagt å være der denne gangen, men det er alltid noe å ta seg til der. Der finnes ”Dreamworld” (Tivoli XXL), Warner Brothers ”Movie World” (sml. Universal Studios i Hollywood), og Sea World + en masse andre ting. Gold Coast anbefales de som liker at ting skjer 24 timer i døgnet. Det eneste man ikke kan gjøre der er å gå på ski! Jeg var 4 dager i Gold Coast, og kjedet meg ikke et øyeblikk. Badeforbudet ble for øvrig brutt etter 3 dager.

01.03. fløy jeg fra Gold Coast (Coolangatta) til Sydney. Jeg har vært også der 2 ganger før, men man blir aldri lei av den byen. At Sydney har blitt kåret til verdens beste by mange ganger er ikke rart. Overskriften på dette dokumentet er allerede misvisende nok, om ikke jeg skulle begi meg ut på en beskrivelse av denne byen. Det er vel nok å si at hadde jeg hatt muligheten, hadde jeg flyttet dit i nest uke! Og det mener jeg!! En kuriositet var at den dagen jeg var på omvisning i Sydney Opera House, skulle Jan Garbarek holde konsert samme kveld.

Singapore

(7 t. før norsk normaltid)
Vel vel, nå nærmet det seg slutten på min fantastisk flotte reise jorda rundt, så det var med stort vedmot jeg satte meg på flyet fra Sydney til Singapore. Ikke et vondt ord om S’pore, men jeg var faktisk lei meg for å måtte forlate Australia. Kun 2 netter i S’pore, fordi jeg har vært der 3 ganger tidligere. Utmerket for stop-over til og fra Australia/NZ. Det er dumt å reise fra Europa direkte til Oseania. Jet-lagen sitter lengre i kroppen, og de første par-tre dagene går man bare og svimer rundt. Å reise med Singapore Airlines er en fornøyelse, og opplevelse i seg selv. Både SYD-SIN (8 t.) og SIN-LHR (14 t.) gikk unna med et 10-talls DVD-filmer som hver pax. hadde til sin disp. i tillegg til dataspill og utallige musikkanaler. Du er vel kjent med at de fleste langrutene har elekroniske kart som til enhver tid viser flyets posisjon. Air New Zealand er et greit flyselskap det også, men SIA er en god del hakk bedre.

Hjemover


Hvis 9. februar var kort, så var søndag 7. mars ganske så lang. Flyet fra S’pore tok av kl. 0900 lokal tid, og jeg landet på Værnes kl.2300 norsk tid samme dag. 5 fantastiske uker var tilbakelagt, og jeg kom hjem til rekordtidlig vår. Jeg har i hvertfall ikke blitt lei av å reise, snarere tvert i mot. Hva hele spasen kostet? Jeg er faktisk ikke helt sikker, men det ble nok over NOK 40 000,- tilsammen.

Hvis jeg skulle fortelle allt jeg har opplevd, så har ikke dette blitt noe kort resyme. (Det er forresten ikke dette, heller) Jeg kan fortelle at jeg tok 372 bilder, og 4 t. 10 min. råfilm. (Skal redigeres ned til godt under 2 timer)


Her er Hans Petters reiserute


31.01.04: Trondheim – Oslo – London (SAS) – Los Angeles (Air NZ).

01.- 02.: Los Angeles – Rarotonga (Nattfly, ANZ) – Aitutaki (Air Rarotonga).

06.02.: Aitutaki – Rarotonga (Air Rarotonga).

09.- 10.02.: Rarotonga – Auckland (ANZ. Passerer datolinjen) Med leiebil rundt om på nordøya.

17.02.: Auckland – Cairns (ANZ). Med leiebil til Coolangatta, Gold Coast. (Ca. 100 km. sør for Brisbane).

01.03.: Coolangatta – Sydney (Qantas)

05.03.: Sydney – Singapore. (SIA)

07.03.: Singapore – London (SIA) – Oslo – Trondheim (SAS).

Som du ser, dreier reisen seg hovedsaklig om å oppleve 3 land i det sørlige Stillehav; Cook Islands, New Zealand, og Australia. For å minske ”jet-lag”-effekten, reiste jeg i vestlig retning. Dessuten fikk jeg med et unntak nær, dagfly hele veien.

Jorden Rundt-billetten kostet NOK 15 800,- inkl. skatter og avg. I tillegg RAR-AIT-RAR, NOK 1600,-, og OOL-SYD, NOK 570,-.

Trondheim 12.05.04.

Hans Petter Dyrkoren




LENKER
Siste saker:
Siste saker:
Flere saker: ALT OM UTENOM EUROPA
Siste saker:
Flere saker: ALT OM ØSTEN

 
10 SISTE GOD TUR
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no