Will Jimeno (Michael Pena) og John McLoughlin (Nicolas Cage). Foto/Copyright: UIP.

”World Trade Center” er ikke den filmen jeg ønsket at Oliver Stone skulle lage om 9/11.

Jeg håpet at Stone skulle ta for seg alle teoriene, de ubesvarte spørsmålene og de mystiske sammentreffene som har gjort denne dagen til et eneste stort mysterium.

I stedet har han laget en tradisjonell katastrofefilm med fokus han på to politimenn som befant seg midt i begivenhetenes sentrum.

Det er solid produsert og dyktig regissert, men når likevel ikke de emosjonelle høydene som den streber etter.

Politikonstablene John McLoughlin og Will Jimeno (Nicolas Cage og Michael Pena) blir sendt inn i World Trade Center for å redde mennesker, men blir selv ofre når tårnene raser.

Fastklemt i ruinene må de vente på hjelp, samtidig som de må snakke hverandre gjennom prøvelsen.

Vi får også se hvordan deres familier opplever timer med håp, sorg, desperasjon og usikkerhet.

Nicolas Cage som John McLoughlin i World Trade Center. Foto/Copyright: UIP.

Filmens innledende scener er de beste, der vi ser New York våkne opp til en ny dag som virker som alle andre. Vi vet hvordan det ender. Derfor er det sterkt å se dagliglivet ta til uten at vi har mulighet til å rope ”pass på”!

Det er også sterkt å se hvordan McLoughlin og Jimenos nærmeste takler krisen. De vet ikke hvordan. Hvem gjør det? Fruene klamrer seg til alle halmstrå med urealistiske håp. Det skiller sekunder fra topp til bunn og opp igjen.

Foto/Copyright: UIP.

Men ”World Trade Center” oppleves som en litt for tradisjonell katastrofefilm som trykker på velkjente knapper med hovedpersoner som knytter dype personlige bånd i pressede situasjoner og deres nærmeste som gråter seg igjennom en vanskelig tid.

Dette burde egentlig rystet meg dypt inn i sjela, men Stone greier ikke å ryste meg nok denne gangen. Filmen er for all del ikke dårlig, men mangler noe som jeg ikke helt vet hva er.

Den andre aktuelle 9/11-filmen, ”United 93”, hadde det.

Jay Hernandez som Dominick Pezzulo. Foto/Copyright: UIP.

Oliver Stone har lagt vekk sin politiske agenda her. Og det var ikke det jeg trodde han skulle gjøre. Kanskje trengte han en sikker og ufarlig kinohit etter fiaskoen med ”Alexander”.

Eller kanskje er det for tidlig å lage den farlige 9/11-filmen? Kanskje kan ikke den lages før vi har fått enda større avstand til begivenheten og dagens maktmennesker er ute av sine posisjoner?

Det tok nesten 30 år før noen turte lage en skikkelig modig film om mordet på John F. Kennedy. Det var Oliver Stone som gjorde det. Vi får gi ham 20 år til.

I mellomtiden er ”World Trade Center” et godt håndverk som viser oss tragedien på bakkenivå rundt Ground Zero.


Av Birger Vestmo og Lars Andersen, NRK P3