Jeg ser bevisst gjennom fingrene på en del hull i historien (kanskje skapt av kulene?). Denne filmen er nemlig tøffere enn det meste du har sett på kino det siste året, selv om den har fått 15-års grense i Norge.

En fangetransport med blant andre den farlige skurken Marion Bishop om bord må søke ly for natten på politistasjonen Precinct 13 på grunn av uvær.



Fangene blir plassert i kjelleren på avdelingen, som er underbemannet og skal stenges offisielt ved midnatt.

Snart omringes den øde stasjonen av tungt bevæpnede menn som vil drepe Bishop og alle andre som er inne på stasjonen.

Kampen for å overleve natten er i full gang.

Filmen er basert på en film med samme navn av John Carpenter fra 1976, som igjen var basert på cowboy-filmen ”Rio Bravo” fra 1959.



Den tar altså i bruk et godt, gammelt konsept og regissør Jean-Francois Richet har laget en modernisert versjon med herlig stemning, heftige replikker og høyoktans action.

Filmen er full av gode skuespillere, som er i stand til å gjøre dårlig dialog god.

Ethan Hawke er en kvalitetshelt som stasjonens sersjant Roenick. Laurence Fishburne utstråler stille, men farlig ondskap. John Leguizamo er god som cellas komiske element.

Også Drea De Matteo, Brian Dennehy og Maria Bello er velkomne ansikter, selv om ingen av rollefigurene utdypes mer enn de strengt tatt må.



Dette er ingen karakterstudie. Dette er en actionfilm. Og det glemmer den franske regissøren Richet aldri.

Filmens beste øyeblikk er når stasjonen stormes første gang. Skuddvekslingene oppnår en intensitet som har vært sjelden vare på kino i det siste.

Det er lenge siden gateskytinga i ”Heat”. 10 år, faktisk.

Det er på tide at flere actionfilmskapere innser at overdreven skyting på film er gøy!

Dessverre kommer dette høydepunktet cirka midtveis. Når historien skal avrundes, har lufta gått litt ut av ballongen.



Kanskje burde Richet og manusforfatter James DeMonaco ha funnet opp en stiligere og mer nervepirrende finale.

Men dette er likevel en svært solid actionfilm med trykk på ”action”! Sluttreplikken avslører at filmen ikke tar seg selv mer seriøst enn den behøver.

Og enhver film som kopierer istapp-scenen i ”Die Hard 2” er automatisk god etter mitt syn!

Av Birger Vestmo, NRK P3