Gjør det egentlig godt å ta hevn…Gir ikke hevn en ganske kort og intens søtsmak i munnen….

Hva sitter man egentlig igjen med etterpå? Annet enn en følelse av tomhet og ensomhet. Og noe som kan ligne sorg.

For hevn er jo en reaksjon på noe som har rammet deg eller dine og som er vondt. Kanskje vil du definere det som ondskap. Hevn blir en refleks. Men den bøter ikke på noe.

Gjør ikke ondt om til godt eller sorg om til glede.

I Paulus brev til Romerne kap. 12, 9-21 formaner han menigheten om å ikke gjengjelde ondt med ondt. Han ber dem ha tanke for det som er godt for alle mennesker.

Så tar han fra dem oppgaven vi mennesker til alle tider har gått inn i med stor intensitet: Å ta hevn. Han delegerer den oppgaven dit den hører hjemme: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.

At det ikke er min eller din oppgave å hevne ondskapen, burde kjennes som en lettelse. En følelse av å være frikjøpt. En avlastning.

For hevnen er ikke søt. Den er som syre, og den spiser opp alle gode intensjoner og gjør kjærligheten til intet. Så blir vi noe vi ikke vil være. Uten å ha lindret noe.

Mennesket er ikke ondt! Våre gjerninger kan være onde, men vi, vår kropp og vår sjel har ikke ondskapen som opphav eller kilde.

Vi er skapt i Guds bilde. Han er vårt opphav og vår kilde.. Det gir håp. Og det gir trøst nå vi ikke evner det gode eller ikke makter å tilgi det onde. At i oss ligger det en mulighet til å gjøre godt, vise det rette sinnelag og ha tålmodighet med dem som trenger det. I oss ligger muligheten til å makte det vi tror er umulig: Å elske vår fiende.

Paulus skriver: La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Resten hører Gud til.

Skriv e-post til Hanne Elstrøm her.

* * * *

Vi hører Kristina Jølstad Moi synge ”Et smertens legeme”.

 Andakt torsdag 14/9.