24.10.2014

Morgenandakten mandag 16.april

Livet er ikke sterkere enn døden. Det erfarte vi til fulle den lengste fredagen i vår moderne historie. 77 menneskers liv måtte gi tapt for en ond og brå død som i dag får sin rettslige oppfølging. En rettsak mange har ventet på skal bli avsluttet så den skyldige kan dømmes, men som også mange har gruet seg fryktelig til. Den 22. juli er en voldsom bekreftelse av at livet dessverre ikke er sterkere enn døden.

Det gjorde inntrykk på mange, det som skjedde på Roskildefestivalen i Danmark for ti år siden da ni unge mennesker mistet livet under en konsert. Festivalen måtte naturligvis stanse, men begynte for raskt igjen med ordene: «livet er større enn døden.» Ganske snart spredde det seg en motstand og uvilje mot å la seg diktere av heroiske livsoptimister. For de ni ungdommene som akkurat hadde møtt døden som en ubuden gjest, kunne nemlig utsagnet oppleves som et hån. Deres liv var jo vekk. Deres liv hadde ikke vært større enn døden, eller som foreldrene til et av Utøyas ofre sa forleden: «Ingen ting kan forandre at vi har mistet dattera vår». Vi skal ikke lettvint si at livet er større enn døden.
Derfor trøster heller ikke den kristne tro oss med at livet er sterkere enn døden. Det som er trøsten fremfor noe formuleres best i kirkens nattverdliturgi: «Deg være ære for kjærligheten som er sterkere enn døden». I Johannesevangeliet ser vi tydelig at det var av kjærlighet til oss Gud sendte sin sønn. Kjærligheten var den avgjørende kraften. Sånn sett var ikke Jesu kors livets kamp, men kjærlighetens kamp, slik salmedikteren Grundtvig sier det i sin langfredags-salme: «Kjærligheten, hjertegløden/ sterkere var her enn døden.» Derfor sier Jesus i Joh 15,9 rett og slett : «Bli i min kjærlighet». Livet er dessverre ikke sterkere enn døden. Det erfarer vi hver eneste dag, og det blir vi smertelig minnet på i den rettsaken som starter om noen minutter. Men det som kan bli en sterk erkjennelse for alle som er rammet av 22. juli, direkte eller indirekte, er om det virkelig går opp for oss det som var Jesu viktigste oppgave; å vise at kjærligheten er sterkere enn døden. Noe som skjer hver gang vi åpner vårt hjerte for en annen og gir noe han eller hun trenger. Vi kan også vise at kjærligheten er sterkere enn døden ved at vi fastholder hverandre i minnet og husker på hverandre ved stadig å nevne navnet til de døde og snakke om dem. Livet er ikke sterkere enn døden, dessverre, men kjærligheten er sterkere enn døden, Gud skje lov! La oss vise under denne rettsaken at vi bryr oss om hverandre og står sammen.

Per Arne Dahl

Musikk Evig hvile Bjørn Eidsvåg