19.12.2014

Morgenandakten torsdag 12.april

Har du hørt om Tomas tvileren – disippelen som ikke ville tro før han hadde fått se Jesus med egne øyne og kjenne sårene hans med fingrene sine?
Det fikk han, og slik ble han representant for så mange mennesker – både i at han tvilte, og i at han likevel kom til tro.

I møte med tvil og tro skal vi ta begge på alvor. I en verden med ondskap og usikkerhet, argumenter den ene veien og motargumenter den andre, er det ikke alltid lett å være som Klippen, Peter. Ja sannelig, den disippelen som ble kalt «Klippen», sviktet jo selv da det gjaldt som mest; husker du at det var han som benektet Herren tre ganger før hanen gol?
Så der er vi da: mellom tvil og tro.
Men for at troen skal vinne over tvilen, må vi ha en idé om hva vi tror på, og se at det er et sterkt nok fundament til at vi vil bygge på det. Så hva er dette budskapet vi uttrykker vår tro på? Er det troverdig?
Denne uken snakker vi særlig om påskebudskapet, og mange vil si at det er det vi aller mest bygger vår tro på. Og det er sant. Men vi skal passe på ikke å løsrive påsken fra Bibelens øvrige budskap. Påsken utgjør ikke et radikalt brudd med eldre bibelske tanker, men utgjør en fullkommengjøring av en grunntanke som går som en rød tråd gjennom Den hellige skrift, både gjennom de tradisjonelle jødiske skriftene og de kristne skriftene, som vi kaller Det nye testamente, nemlig tanken om forsoning og rettferdighet.
Med kritiske røster som, ofte med rette, minner oss om bibelsteder som synes vanskelige, til og med krigerske, har det inntrykk bredt seg blant enkelte at den jødisk-kristne religion handler mest om krig og kamp, om makt og ensretting, om underkastelse og strenghet. Mange bibelhistorikere vil imidlertid minne oss om at det nok er noe helt annet som utgjør Bibelens grunnhistorie, og som må styre oss i vår tolkning av de vanskelige bibelstedene: Det er historien om rettferdighet, medfølelse og ydmykhet. Filosofen John Ranieri, inspirert av den store sosiologen og historikeren René Girard, har nylig fremhevet dette i en bok om Bibelen: at fra de eldste lag av de eldste skrifter til de aller siste ting som ble skrevet ned, finner vi budskapet om en Gud som først og fremst tar ofrenes side, som forteller oss at vi skal elske, som sier at vi skal ha omsorg for den fattige, for enken og de farløse, og som lar oss i vår nød rope ut til Gud og be om rettferd og forsoning.
Det er dette budskapet som fullføres i påsken, og som gjør at i kampen mellom kjærlighet og hardhet, mellom omsorg og strenghet, så vinner kjærligheten og omsorgen.
Det handler om den kjærligheten som holder livet i gang – livets og kjærlighetens motor – og som må være drivkraften i våre liv. Forhåpentlig er det den som er utslagsgivende og fører oss til tro der vi, som Tomas, befinner oss, mellom tvil og tro.

Henrik Syse

Musikk Motor of Love Paul McCartney