23.07.2014

Morgenandakten torsdag 29.mars

Nede i det mørke fangehullet ligger Barabbas. En forbryter med både opprør og mord på samvittigheten. Nå er han dømt til døden,- og har bare korsfestelsen å vente på! Det går skjelvinger gjennom ham når han tenker på den grufulle Golgataklippen,- «Hodeskallestedet» som den ble kalt. Og nå,- Nå er det hans tur! Ingen ting kan frelse ham fra det!

Plutselig hører han rasling med nøkler utenfor celledøren. I neste øyeblikk ser han soldaten i lyset fra døråpningen. ”Nå er det slutt” tenker han. Soldatens ord får det til å rykke igjennom ham der han ligger på det kalde steingulvet. ”Barabbas! Du er fri! – Hører du Barabbas? Du kan gå! En mann som heter Jesus korsfestes i stedet for deg! Pilatus ønsket å gi ham fri fordi han var uskyldig,- men folket ville ikke. I stedet falt valget på deg, Barabbas! Du er fri! Jesus skal dø i stedet for deg!”

Hva tenker han denne dødsdømte mannen, som plutselig står ute på gaten igjen og myser mot det skarpe sollyset? Ingen tunge lenker. Ingen piskeslag. Ingen grufull død på Golgata!
Han skjønte sikkert ingen ting – bortsett fra dette ene: En mann ved navn Jesus dør i stedet for meg,- og jeg er FRI!
Det måtte være en underlig følelse å slå følge med folkemengden opp til Golgata denne fredagen. Se synet av korsene som reises mot himmelen. Høre skrikene. Og så hele tiden vite med seg selv: Det skulle ha vært meg! Men det er en annen som har tatt min plass!

Plutselig får jeg se det så klart: Jeg var jo egentlig selv med denne dagen. Jeg kan gjenkjenne noe av egne tanker og følelser hos alle disse som skapte Langfredag. Fariseernes sjalusi,- disiplenes feighet,- Pilatus`s unnfallenhet,- Judas`s pengebegjær,- Peters fornektelse,- soldatenes kalde hjerter. På en forunderlig måte er Langfredag et speilbilde av menneskehjertets innerste til alle tider. Også av mitt!

Som en i mengden står jeg der denne dagen. Skulder til skulder med Barabbas. Jeg hører ham stadig mumle de samme ord: ”Jesus tok plassen min. Jeg er fri!” Og jeg kjenner inni meg: ”Ja, sånn er det! Akkurat sånn!”

Et sted i bakhodet lyder ordene fra dagens bibelvers i Johannes 11: «Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: Dere skjønner ingen ting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at et menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne!»

Langsomt begynner jeg å ane den store sammenhengen: Guds Sønn dør på et kors – i stedet for oss alle! Også jeg var der den dagen!

David Gjerp

Musikk Were you there Russ Taff