Tenk bare på disippelen Peter! Før påske hadde han vært høyt oppe. Han var den som hadde ført ordet i disippelflokken. «Du er Messias, den levende Guds Sønn!» hadde han proklamert. Han var den som hadde fått høre av Jesu munn: «Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min kirke!» Ja,- han følte seg så høyt oppe at han til og med hadde sagt: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det!»

Da blir fallhøyden utrolig stor da,- når han kort tid etter, foran kullilden i Øversteprestens gård, banner og sverger på at han ikke kjenner dette mennesket Jesus! Og ikke bare èn gang gjorde han det,- men tre!!!

Hvordan i all verden opplevdes det å være Peter da? Når alt han hadde stått for falt i grus og alt han hadde igjen bare var mørke natta?

I sin vise «Natt i Jerusalem» tar Hans-Inge Fagervik oss med på en vandring i byens mørke bakgater på leting etter en knust Peter!

«Tenk om jeg kunne levd den natta her om igjen!» Peters hjertesukk er som et ekko av den fortvilelse mange kan kjenne på når det gjelder egne svik og nederlag. Tenk om jeg kunne få en ny sjanse!

En slik ny sjanse ventet på Peter. For da han noen dager senere - en tidlig morgen kommer inn med fiskebåten til kai ved Genesaretsjøen, står det en der inne på stranden og venter. En kullild brenner på steinene. Peter ser bålet, og minnene fra kullilden i Øversteprestens gård, der han hadde fornektet Jesus tre ganger, - gir ham en lammende opplevelse.

Da er det han plutselig ser det. Jesus står der! Peter blir så ivrig at han kaster seg ut i sjøen og kravler til land. Og det møte som nå skjer mellom Jesus og svikeren,- er noe av det vakreste jeg vet.
Tre ganger spør Jesus ham: «Simon Peter, Elsker du meg?» - og tre ganger får Peter mulighet til å svare ham: «Ja, Herre!» Tre ganger! Like mange ganger som han hadde fornektet ham den grufulle, mørke natta.
Så var det allikevel håp for ham som Jesus en dag hadde gitt navnet «Klippen»,- men som hadde rast sammen. For det endte ikke der. Han fikk begynne helt på nytt, og ble allikevel den klippesteinen som Jesus kunne bygge sin kirke på.
Og jeg tenker på dagens bibelord fra Markus 12 ”Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne».
Hos Jesus er det aldri for sent å begynne på nytt igjen.

David Gjerp

Musikk Natt i Jerusalem Hans Inge Fagervik