Å vende ryggen til er et umåtelig sterkt virkemiddel. Da er kroppsspråket ikke til å ta feil av. Det er ikke tvil om budskapet. Og det er jo nettopp det som er vår alles utfordring, både som samfunn og enkeltmennesker. Å vende ryggen til uretten.

Men det går dessverre også an å vende ryggen til det som er rett. Og hvis det oppleves sterkt når noen snur ryggen til uretten, så oppleves det desto mer skadelig når noen snur ryggen til det gode, til det som er rett. Det fins mange eksempler på det, og kanskje har hver og en av oss opplevelser av å bli snudd ryggen til når det stormet rundt oss. Den som opplever at noen snudde ryggen til når en hadde det som verst kan fort få sår for resten av livet som har vanskelig for å gro.

Nå er vi inne i fastetida, og denne tida i kirkeåret utfordres vi på disse tingene. ”Hva er rett faste?” spør profeten i dagens bibelord. ”Er dette den fasten jeg har valgt,
en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? … Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne”( Jes 58,4-10).

”Ikke snu ryggen til,” er bibelordet til oss i dag. Egentlig er det vel dette som er det store temaet i bibelen: Gud har aldri snudd ryggen til oss. Det har han vist ved mange korsveier i vår historie. Ikke minst ved at han sendte sønnen sin til oss. Gud vender ikke ryggen til en eneste av oss denne morgenen. Derfor må heller ikke vi snu ryggen til hverandre.

Nils Åge Aune

Musikk Den stilleste timen Ole Paus og vennene hans