26.11.2014

Morgenandakt mandag 31. mai

Språket vårt forandrer seg hele tiden. Stadig nye ord. At noe er ”kjipt”, ”bitch” eller ”fake” sier ikke uten videre dagens besteforeldre noe,- mens gamle ord fort kan bli uforståelig for de unge. For litt siden kom ordet ”Askefast” feiende. Om det blir et ord for fremtiden gjenstår å se.

Så er det noen ord som holder seg da. Ord med slitestyrke gjennom århundrer. Hvorfor? Antagelig fordi det er ord som ikke kan erstattes. Verdier vi alle kjenner vi er avhengig av. Noe vi ikke har råd til å miste verken fra språk eller liv. To slike ord som ikke går ut på dato møter oss i dagens tekst, fra Romerbrevet 1, 7:
”Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!”

Nåde og fred. Jeg vet ikke om du tenkte på det,- men de to ord er de første ord som møter deg under en gudstjeneste. Ja,- ikke bare der. Har du vært i en begravelse i det siste ble du møtt av de samme to ord der,- og skal du i et kirkebryllup i sommer dukker de jammen opp på nytt. Enten det er i glede eller sorg, ved livets begynnelse eller livets slutt, så lyder disse ord om Guds nåde og Guds fred! : ”Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far, og Herren Jesus Kristus!”

”Nåde og fred” er nesten som to farger i en regnbue som spenner over hele livet, og knytter oss sammen med hverandre,- og med Gud. Når vi møter hverandre med nåde skapes det fred mellom mennesker. Når vi tar imot Guds nåde gjennom Jesus, skapes det fred mellom Han og oss.

Og det beste er at ”ekte nåde” alltid er helt gratis. Den er ufortjent og kan bare tas imot med takk! I Italia sier vi ”Gratia” når vi takker. Ordet betyr både takk, nåde og gratis. De tre tingene hører sammen!

En av de fineste fortellinger jeg kjenner om ”nåde og fred” er 800 år gammel og handler om Kong Sverre. Som hærfører for Birkebeinerne kom han vinteren 1201 i kamp mot Baglerne i Tønsberg. De hadde forskanset seg i borgen på Slottsfjellet under Reidar Sendemanns ledelse. Vinteren kom med harde kamper og store lidelser. Til slutt sleper Reidar seg ned stien fra fjellet,- kaster seg foran kong Sverre og ber om nåde. ”Du rår nå over mitt liv, Herre Konge” sier han. ”Jeg har ikke annet enn døden å vente!” Kong Sverres menn løfter sverdene til hugg, men Kongen stanser dem. ”Du har rett Reidar!” sier han. ”Jeg rår over ditt liv,- men Gud selv rår over våre liv! Det kommer en dag da vi alle trenger nåde! Gå i fred, Reidar Sendemann!”
Kong Sverre døde ikke lenge etter. Han kjente nok på sykdom,- og ante at han selv snart skulle stå foran en større konges ansikt! Men hans budskap om nåde og fred har holdt seg i 800 år: ”Det kommer en dag da vi alle trenger nåde! – Gå i fred!”

”Nåde og fred” – To ord som ikke er gått ut på dato. Tenk hvor mye fattigere språket vårt ville være uten de to ord? For ikke å snakke om livet vårt? For det er gjennom nåde – at det skapes fred! Det er jammen godt å tro på en Gud som raust øser ut av begge deler!

David Gjerp

Musikk: Nåden Signe Walsøe