God morgen. Jeg har en venn som sier noe sånt som at: Elefanter, er små, på avstand. Jeg tror han har rett, og vet også at det er sånn med mer enn elefanter. Problemer for eksempel. Er de andres, eller langt borte kan de virke enkle å hanskes med. Står jeg midt i vanskeligheter kan de ta både livsmot og framtidshåp bort.

Ei lita tue kan velte et stort lass. Og har den lille tua fått vokse seg større og nærmere, så kan den både bli uoverkommelig og uoverstigelig, ja, som et stort fjell. Elefanter, er små, på avstand. ”Ha tro til Gud! sier Jesus. Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! Og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier vil skje, da skal det også gå slik.”

Jeg har lest at det å fjerne fjell var et ganske alminnelig jødisk uttrykk. Det ble brukt om å fjerne vanskeligheter. Dyktige læremestere kunne for eksempel fjerne problemer som oppsto i sinnet hos hans elever, og rett og slett flytte fjell. Jesus var en slik. Jesus er en slik. Tro kan altså flytte fjell. Men står du ved foten av fjellet, er dårlig skodd og kledd, og har lite med mot, kan det virke ganske så umulig. Ha tro til Gud, sier han, nesten som en overskrift. Gud kan flytte fjell.

En historie fra 40-tallets USA forteller om en ung mann som var ute og kjørte i sin flotte veteranbil. Langt ute på landsbygda fikk han motorstopp. Han gikk ut av bilen, åpnet panseret og begynte å skru. Etter en stund kommer en eldre kar forbi. Han spør om den unge trenger hjelp. Ungdommen ser det ikke som annet enn en forstyrrelse, og takker høflig nei. Da den gamle kommer tilbake fra sin spasertur skjer akkurat det samme.

Den unge fortsetter å grave seg ned i motorrommet, men mer og mer fortvilet ble han ettersom kvelden nærmet seg. Det ble kaldt og fortvilelsen ble større. Da den gamle for tredje gang kommer forbi og tilbyr sin hjelp, blir den unge sint. ”Hvem er du som tror du kan hjelpe meg? Motoren vil ikke gå, det er kaldt og veien hjem er lang.” Den gamle sier da: ”Mitt navn er Ford, Henry Ford. Jeg lagde den bilen der en gang i tiden...”

Gud har laget deg og meg. Gud kjenner oss, ut og inn. Ved foten av fjellet har han lovet å gå med og vise vei. Rundt eller over. En og annen gang løfter han fjellet, og kaster det i havet. ”Ha tro til Gud!” Han som er med, alltid.