28.07.2014
Uke 50 - 12. desember 2008

Et rørende syn

Nils Terje Andersen. (Foto: Privat for NRK-andakten.)

Barnedåpen er det vakreste ritualet jeg vet om. Festkledde foreldre bærer på det aller dyreste de har. Det er til å bli rørt av, sier Nils Terje Andersen.

Det er livets stolte tog. ”Det skjer et under i verden, hver gang et barn blir til”, synger vi ofte da. Og jeg tenker som far selv, at jeg er glad jeg har kirka som kan møte det behovet jeg har for å komme med barnet mitt til et hellig sted.

Barnedåpen som ritual er det vakreste ritualet jeg vet om. Bare synet av det stolte toget inn i kirka, med festkledde foreldre som bærer på det aller dyreste de har, er til å bli rørt av.

For å vise det fram der, for å undre seg over dette underet av et menneske sammen med andre, innlemme det i et større fellesskap, og be Gud velsigne det. Og så høre at dette barnet er håpets barn. Guds barn. Jeg hadde trengt det om jeg så visste at Gud var en stor bløff.

Det er en spesiell dåp som ofte dukker opp i tankene, ved disse anledningene. Det er Jesu egen dåp. Før han begynte sitt virke kom han til Johannes for å bli døpt. Og da han steg opp av vannet, kom Ånden ned over ham, som en due. Og så lød det en røst fra himmelen som sa: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

Det er denne kjærligheten vi bærer barna til. Det liv Jesus levde, ga han til oss. Hans død og oppstandelse er vår seier over døden og dens krefter. I dåpen blir vi forenet med Jesus Kristus, til et liv med ham. Til et liv med disse velsignede ordene over seg: Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg min glede. Du er min elskede datter, i deg har jeg min glede.

Nå tenker sikkert ikke alle dette ved en barnedåp. Jeg er prest og plaget med mange ord. Noen tenker kanskje mest på hvordan de i alle dager skal få barnet sitt til å slutte å skrike. Andre tenker på hvordan de skal få tatt et godt bilde uten å ta all oppmerksomhet. Det er mange tanker rundt en døpefont. Også om hva som faktisk skjer.

Men det er en tanke som er til å leve lenge på, og det er at disse ordene faktisk sies til deg: Du er min elskede datter, min sønn, i deg har jeg min glede. Med de ordene startet Jesus på sin lange vei for vår frelse. Med de ordene sendes vi ut i livet for å leve det livet vi er skapt til, for å elske vår neste som oss selv.

Jeg ville minne deg på de i dag. Kanskje du trenger dem nå. Det er ord å møte livet med, også nederlagene og selvforakten. Hvis ting har gått skeis enten på tross av, eller på grunn av iherdig egeninnsats.

Da lyder likevel en røst fra Himmelen over deg, som sier: Du er min elskede sønn, - min elskede datter, i deg har jeg min glede. Husk det. At det finnes en Gud som hviler sine øyne på deg, og elsker deg som en sønn eller datter. Den er den unike posisjonen Jesu liv satte oss i. Det er dette du aldri må glemme.

Skriv e-post til Nils Terje Andersen.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Ole Paus synge ”Det begynner å bli et liv”, - hjulpet av Oslo Kammerkor.

Andakt 12.12.08 ved Nils Terje Andersen