02.09.2014
Uke 21 - 23. mai 2008

Åpne hånden

Hilde Anette Løvenskiold Kvam. (Foto: Helge Helgheim/NRK)

Det vil alltid være fattige iblant oss. Munkene har gjennom historien vist at de brydde seg om de fattige og viste det i ord og gjerning, forteller Hilde Anette Løvenskiold Kvam

Teksten er hentet fra 5. Mos. 15, 7-11.

Lukk opp hånden for din bror

Fattige vil det alltid være i landet. Derfor byr jeg deg: «Lukk opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i ditt land!»

I dag handler teksten om å dele. Dele med den som du møter og du ser trenger. Jesus sa det du har gjort mot en av mine minste har du gjort mot meg.

Det er en gammel legnede som jeg stadig kommer tilbake til. Kanskje den kan være noe å ta med seg inn i helgen:

Det fortelles om en abbed i et munkekloster. Han var litt blitt bekymret for klosterets fremtid. Det var ingen rekruttering av nye munker, og nå var det bare 5 gamle munker igjen. I nærheten av klosteret var det en liten hytte hvor det fra tid til annen kom en rabbi, en jødisk lærer og levde som eneboer.

En dag bestemte abbeden seg for å oppsøke denne kloke rabbineren for å få råd om hva han skulle gjøre. Han får ingen hjelp, men idet abbeden skal gå sier rabbineren: jeg har ikke noe råd å gi deg. Det eneste jeg kan si er at Messias er en av dere.

Dette underlige svaret grublet munkene på i dagene, ukene og månedene som fulgte. De undret hva rabbineren kunne ha ment når han sa at «Messias er en av dere».

Kunne han ha med abbenden? Ja, om han mente noen av oss måtte det var han, fader abbeden. Han har vært vår leder i over en generasjon.

På den andre siden kan han ha ment broder Thomas.Nok er Thomas en hellig mann. Alle vet at han er et klart skinnende lys.

Sikkert ikke kan han ha ment broder Elred. Han er en riktig vanskelig mann. Men- om han en torn i kjødet for andre, så egentlig, når man ser tilbake, har Elred praktisk talt alltid rett. Ofte fullstendig rett. Kanskje rabbineren faktisk mente Elred.

Men sikkert ikke broder Phillip. Han er så passiv, en riktig dott. Men - han har likevel en nesten mystisk måte, en evne til alltid å være der når man trenger han. Han dukker ved siden av en som gjennom et trolleri. Kanskje broder Phillip er Messias?

Givetvis mente vel ikke rabbineren meg? Han kan umulig ha ment meg? Jeg er bare et vanlig menneske. Men anta at han mente meg og at jeg er Mesisas: Å Gud ,ikke kan det være mulig...

Mens de gamle munkene på denne måten tenkte frem og tilbake på dette, skjedde det at de begynte å behandle hverandre med den største mulige respekt. Dette for alle eventlualiteter skyld, i tilfelle noen av dem virkelig skulle være Messias.

Og for den ytterste usannsynlige muligheten at hver munk selv skulle være Messias, begynte de også å vise den største aktelse mot seg selv.

Tiden gikk, og folk i alle aldre fortsatte å komme på turer og til piknik i skogen ved det gamle klostert. Og noen gikk inn i det gamle slitte kapellet i klosteret for å meditere. Når de gjorde det opplevde de at denne aura av respekt som de gamle munkene omgav seg med også gjennomstrålte rommet og stedet.

Det var noe eiendommelig tildragende og fenglsende i alt som skjedde der. Så hendte det også at noen yngre menn kom på¨ besøk til klostert. De talte oftere og oftere med de gamle munkene. En etter en ble så betatt at de ba om å få gå inn i ordenen, innen noen år hadde klosteret igjen blitt et sentrum for lys og åndelighet på stedet.

Skriv e-post til Hilde Anette Løvenskiold Kvam.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Henning Sommerro synge sin egen melodi til tekst av Edvard Hoem: ”Den fattige Gud”.

Andakt 23.05.08 ved Hilde Anette L. Kvam