Skal vi ikke snart slutte å snakke om synd nå?

Det er mange som synes kirken har malt ut det syndige ved mennesket lenge nok nå. Fokuset på synd har gjort at noen mennesker aldri har kommet lengre enn til følelsen av mindreverdighet, og avmakt. -Har gjort at skammen har satt seg i kroppen, og stoltheten aldri har fått plass.

Mange som preker i kirkene vil nok svare: Jo, la oss finne andre ord for å si noe om mennesket. La oss finne flere ord for å beskrive vårt forhold til hverandre og til Gud. At jeg er et syndig, arme menneske, er ikke hele sannheten. Vi er mer. Vi er skapt i Guds eget bilde, et hellig kjennetegn. Vi er sterke, stolte mennesker som er blitt gitt evner, som vil det gode, som drømmer om nye muligheter når alt faller sammen. Som kan og vil elske og gi av oss selv. Jeg skulle ønske at dette var ord vi fikk høre når vi møtte hverandre og kom til gudstjeneste.

Vi skal ikke slutte å snakke om det som handler om vår dype kløft i oss, da bedrar vi oss selv. Men kanskje kan andre ord for synd gjøre oss mer åpne for å innse og innrømme at dette er en del av oss. Gjøre oss mer ærlige i møte med virkeligheten. Det er både sant og riktig å ordsette vår utilstrekkelighet, vår selvgodhet, lukkethet og tilkortkommenhet. Alt dette er tilbøyeligheter ved oss sjøl som vi nok ikke liker, men som vi like fullt må erkjenne er en del av oss, og som vi vil jobbe imot. Alt dette er det som gjør at vi dag for dag trenger fornyet nåde og tro.

Vi leser fra 1. Johannes brev, 1. kapittel:

Sier vi at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

Å bli gjenkjent og elsket som et helt menneske, det er nåde. Gud ser oss med vår utilstrekkelighet, derfor strekker Gud seg ut mot oss. Gud ser oss også vår lyst og iver etter å bidra. Derfor folder Gud ut muligheter foran oss. Gud ser vår lukkethet. Derfor åpnes våre hjerter og øyne og så vi kan se Guds ansikt i de andres ansikt.

Slik lever vi dagene våre, i kjærlighetens gjerninger, med feilsteg og nye forsøk.

Jeg skulle ønske at vi kunne formidle et sannere og helere bildet av det å være menneske. Hvor vi innrømmet det svake og tilkortkomne, men hvor vi også bekreftet styrken og engasjementet hos hverandre. Det ville gjøre oss mer rause, men også mer forventningsfulle i møte med hverandre.

Et slikt bilde holder det hele sammen og jeg tror at det er Guds bilde av oss.

Skriv til Valborg Orset Stene. 

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører koret Divisi, som synger ”Herre, eg inderleg ynskjer å fremje di ære”.

Andakt torsdag 26/10.