Kvart år er ho ute på ei rad fotturar i den norske fjellheimen, særleg på Vestlandet og i Nord-Noreg. Her får ho ro, her hentar ho krefter, her finn ho inspirasjon til å gå vidare.
Det begynte i unge år, lenge før ho visste at ho skulle bli dronning i dette praktfulle landet. Det begynte i Nordmarka i Oslo, det heldt fram som ung student i Sveits, på fotturar Vallédalen i Alpane, og vel heime att fann ho vegen til Finse, på ski, og Aurlandsdalen, til fots. Men først då ho møtte fjordlandet på Vestlandet og i Nord-Noreg, var det at det norske landskapet retteleg opna seg for henne. Fjella stig rett opp av havet, fjordane brøyter seg inn gjennom fjellheimen. Havet gjev ein ekstra dimensjon, seier ho. Maken finst knapt. Og dette landet er ho dronning i.
I tre år har NRK følgt dronninga på fotturar i fjellet – i Hardanger og på Sunnmøre, i Lofoten og i Troms. Vi har følgt henne der ho legg grunnlaget for turane, joggande blant veninner på stigane på Bygdøy. Vi har vore med henne på Fredssenteret i Oslo, der ho ved hjelp av eigne bilde har fortalt om turane og opplevingane sine, til eit stort publikum frå inn- og utland. «Ein betre ambassadør for norsk natur finst ikkje.» Orda høyrer til Per-Arne Tuftin, reiselivsdirektør for Innovasjons Norge. «De veit ikkje kor heldige de er,» legg han til, når han siterer nordiske kollegaer.
Medan dronninga kliv oppetter bratte stigar, fortel ho om det ho opplever, om tankar og kjensler som trengjer på, om menneske ho har møtt og historier ho har høyrt, på sine tallause turar. Og vi har møtt nokre av dei som uventa har treft dronninga der ute. «Nei, er det du, Sonja»? brast det ut av fjellhyllekona som brått stod andlet til andlet med dronninga, då denne var på veg til garden hennar. «Det var nettopp slik eg ville at du skulle ta imot meg,» svara dronninga, då ho inviterte kona frå fjellhyllegarden om bord i kongeskipet fleire år etter.
Ho er ikkje berre fjelldronninga. Ho er folkedronninga.