Hopp til innhold

Bykjærlighet: Fredrikstad (1:3)

Uke 22 NRK2 tirsdag 27. mai kl. 20:45

I denne serien i tre deler besøker vi byer i forandring. Vi møter byentusiaster og byplanleggere i gamle og nye opptak. Først ut er Fredrikstad som ble grunnlagt 1567. Den er en historisk festningsby, en industriby og en by som aktivt er på leting etter nye bein å stå på.

Bykjærlighet: Fredrikstad (1:3)

I Fredrikstad er forfatter Jens Olav Simensen vår veiviser. Han sammenligner det vernet Gamlebyen har fått og utfordringene knytta til gjenbruk av det store nedlagte industriområdet som var Fredrikstad Mekaniske Verksted. Simensen ønsker seg et industrimuseum blant gamle heisekraner og sveisehaller. To av kranene er nylig revet.

Foto: M. Holme / NRK

By-kjenner, forfatter og lokalhistorisk entusiast Jens Olav Simensen tar oss med rundt i Fredrikstad. Han ønsker et like sterkt vern for den gamle industrikulturen som for turistmagneten Gamlebyen.

Fra forsvar til storindustri

De første tre hundre årene av byens historie var Fredrikstad først og fremst en garnisonsby på vakt mot en mulig svensk invasjon, med de militære som en viktig del av befolkningen. I tillegg levde folk av skipsfart, håndverk og landbruk. Det var først på 1800-tallet at sagbruk og variert industri endret byen. Byen har med jevne mellomrom omstilt seg på grunn av store endringer i næringsgrunnlaget. Festningsbyen er godt ivaretatt og er fortsatt det historiske bysenteret.

Nedleggelser og nye muligheter

Festningen og Gamlebyen ligger på den ene siden av elva. På motsatt side vokste industribyen fram. Da nedleggelsene kom, startet en langvarig omstilling. Nå ønskes nye arbeidsplasser velkommen, og det foregår ny byutvikling i gamle industriområder.

Bykjærlighet: Fredrikstad (1:3)

BYLABs prosjektleder, Morten Ragnøy Ednes fra Norsk design- og arkitektursenter, sier Fredrikstad er mer enn Gamlebyen, og at gamle industribyer har en spesiell utfordring innen byutvikling for å få nytt innhold.

Foto: M. Holme / NRK

Glomma driver byen

I Fredrikstad er den mektige elva Glomma drivkraften for mange ulike tidsaldre i byens fargerike historie. Ikke alle vet hvorfor byen fikk navnet "Plankebyen", for nesten alle bygninger og minnesmerker etter tømmerfløting og sagbruk er borte nå. Det er imidlertid fortsatt synlige verkstedhaller og noen enorme heisekraner etter den en gang så mektige skipsbyggingsindustrien, som i mer enn hundre år utgjorde byens viktigste arbeidsplass.