Alt for kjærligheten

– Jeg er ordinert prest. Jeg mener at hele livet kan leves i kirken, at det ikke bare er deler av meg som skal være akseptert.

Den nye lederen av Oslo bispedømmeråd, Gard Sandaker-Nielsen, måtte selv kjempe til siste sekund for å kunne si ja til sin Lasse inne i kirken.

Selv biskopen forsøkte å stoppe bryllupet i Kampen kirke i 2008.

Kirkefolket sier ja til endring

Hele tiden har kampen for kjærligheten og det å bli inkludert som homofil vært en sterk drivkraft i kirkekampen for Gard.

– Nå føler jeg at jeg har massiv støtte fra Oslo-velgerne i ryggen og at vi ikke er langt unna å nå målet, sier han.

Målet om kirkelig vielse for likekjønnede mobiliserte trolig kristenfolket i hovedstaden langt mer enn vanlig i fjor.

Valgdeltakelsen ved kirkevalget 2015 økte nemlig til 16, 3 % fra kun 8,3 % fire år tidligere. Og flertallet av stemmene gikk til representantene fra Åpen folkekirke.

Det banet vei for Gard som ny leder av Oslo bispedømmeråd.

Bindestreksfamilie

Historien til Gard og ektemannen Lasse startet i et 40-årslag på sensommeren i 2007. Om ikke det var kjærlighet ved første blikk, var det åpenbart at det var noe spesielt der.

– Det høres nesten absurd ut, det tok ikke mange månedene før vi definerte oss som en familie. Da visste vi at vi kom til å gifte oss. Vi begynte å snakke om navnene allerede. Sandaker først, ikke Nielsen, ler Gard.

– Det klinger best, er begge enige om.

Navnet Sandaker-Nielsen skulle være et tydelig signal om at de to hørte sammen, at de var en familie.

Naturlig med kirkebryllup

For begge var det helt naturlig å gifte seg i kirken, det gjorde jo alle de kjente.

De ønsket seg en normal kirkevielse, men visste at det var umulig. Så sent som i 2014 vedtok kirkemøtet at to menn eller to kvinner ikke kunne vies i kirken.

Løsningen ble vielse i kirkens våpenrom, og velsignelse fra presten inne foran alteret.

Men at det skulle utløse SÅ mye oppstyr hadde ingen av dem sett for seg.

– Det var helt vanvittig. I utgangspunktet er det å gifte seg en emosjonell dag. Men det å gifte seg med så mye presse tilstede, det var jo ganske heftig, sier Lasse og blir sliten ved tanken.

– Og når du står opp neste morra og leser om ditt eget bryllup i alle aviser og alle nyhetskanaler, så er det ganske spesielt.

Og det sier to som er vant til å håndtere media, Gard som til daglig jobber som kommunikasjonsdirektør i NOKUT og Lasse som er kommunikasjonssjef i Norwegian.

Enorm påkjenning

– For folk flest er bare det å knytte den slipsknuta før de skal inn i kjerka, eller det å passe på at kjolen sitter riktig, bare det er en stor påkjenning, sier Gard.

– Vi måtte ordne slipset OG ALT det andre i tillegg. Og når vi kommer ned til Kampen kirke og Scanpixbilen sto utenfor...

– Ja! Når Scanpix er der, da blir det svært!

Paret forteller at påkjenningen ble så stor at bryllupsreisen til Korsika ble mer som et rehabiliteringsopphold.

– Vi hadde planer om både å gå på fottur og det ene og det andre, men vi var helt utmatta begge to, så vi lå omtrent på stranda tre uker i strekk. Med masse klær på, smiler Lasse.

– For det var så dårlig vær, legger Gard til og ler.

Trodde det skulle gå bort

Gard har lenge vært en frontfigur i kampen mot diskriminering for de homofiles rettigheter både i og utenfor kirken.

Overraskende nok forteller Gard om en tidligere periode i livet der han levde etter et nokså konservativt bibelsyn som fortalte ham at lesbiske og homofile ikke kunne leve ut sine følelser.

– Jeg trodde at følelsene mine for menn skulle forsvinne. Jeg regnet med at det ville gå over. Jeg var blitt fortalt at jeg ikke kunne ha de følelsene og samtidig være prest.

Gjennom et utvekslingsår i USA gikk det opp for teologistudenten at han hadde tatt grundig feil.

– Da forsto jeg at det var faktisk sånn jeg var, og jeg måtte spørre meg selv om troen og gudsbildet mitt var riktig nok, eller må jeg ta avstand fra det sånn som så mange andre gjør?

Formidlet feil menneskesyn

Etter noen runder kom han fram til at kirken skal anerkjenne alle. I kirken skal man, som han sier, bli inkludert - ikke på tross av, men på grunn av at man er sånn. Ingen skal støtes ut.

Gard sier han har tenkt mye på hva han har sagt til folk mens han ennå hadde et så konservativt syn på Bibelen.

– De menneskene jeg snakket med akkurat da i den tida, de har jeg påført vanskeligheter, kanskje dårlig sjølbilde og skam fordi jeg formidlet et menneskesyn som jeg nå mener er er feil.

– Det er ting jeg aldri burde sagt. Istedet burde jeg ha sagt: Fantastisk at du har kommet fram til det.

Var ferdig med homosaken

Egentlig trodde Gard at han hadde gjort sitt og at han hadde var ferdig med homokampen. Ektemannen Lasse forteller at han hadde tenkt å gi seg med kirkekamp for to år siden, men at det hele ballet på seg med Åpen Folkekirke.

Da hadde Gard jobbet for større åpenhet i kirken siden 2006, blant annet som leder i Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile i Oslo. Det var slitsomme, men meningsfylte år.

– De store diskusjonene da var felles ekteskapslov, og hvorvidt homofile og lesbiske kunne bo sammen og likevel være prester.

– Jeg reiste landet rundt og fortalte min historie som kristen og homofil for bispedømmerådene. Kirkens folk måtte bli fortalt av oss som er homofile at vår kjærlighet er like mye skapt av Gud som heterofile og deres kjærlighet.

Jobben tar ikke slutt

Etter kirkevalget er Gards mål om en åpen kirke for alle nærmere enn noengang, men fortsatt er det mange ting å kjempe for. Det å være en kirke i Oslo og i Norge anno 2016, er ikke det samme som i 1980.

– Det er jo en jobb som må gjøres hele tida, for det er jo andre som tenker annerledes. Var det ikke Kim Friele som sa: Du må huske å låse døra, hvis ikke kan noen komme å ta alt det du har kjempet til deg.

– Det er ingenting som er gitt, med en gang andre har et flertall igjen, så plutselig sier man igjen at homofil og lesbisk kjærlighet ikke er greit, verken i kirken eller i samfunnet.

Ser lyst på framtiden

Som leder av bispedømmerådet i Oslo må Gard dessuten se på andre sider av kirken framover.

Fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke en folkekirke som er fri fra staten. Det byr på utfordringer for kirken som organisasjon. I tillegg har det vært tegn som tyder på frafall i folket, blant annet at stadig færre døper barna sine.

Likevel er Gard optimist på vegne av kirkens framtid, og peker på det stabile medlemstallet som ved utgangen av 2014 lå på litt over 3, 8 millioner medlemmer.

– Kirken må snakke et språk folk forstår og utvikle seg som en åpen folkekirke som er nær og relevant for menneskers liv. Klarer vi det, tror jeg også folk vil søke kirken.

– Det aller viktigste er at ingen skal stenges ute, for Gud gjør ikke forskjell på folk, sier han.

Et knippe utfordringer

Han er ikke bekymret for å skulle samarbeide med kristenfolk som skulle være sterkt i mot at homofile skal være velkomne i kirken. Både han og Åpen folkekirke mener det skal være en kultur i kirken hvor det er naturlig å være uenige både om praktiske og teologiske spørsmål.

– Samtidig legger jeg ikke skjul på at dette er vanskelig når noen ikke anerkjenner meg og ekteskapet mitt. Det er utfordrende når vi er så uenige om kjærligheten og hva som er godt for et menneske. Men kirken er likevel ikke en klubb for folk som mener det samme. Det er et trosfelleskap, så det må jeg og vi bare klare.

På spørsmål om hvordan det blir å samarbeide med en biskop som ville stoppe bryllupet hans, svarer Gard slik:

– Jeg ser fram til å jobbe med ham, og tror det går kjempefint. Vi er uenige i noen saker, men vi ønsker det beste for Oslos befolkning og Oslo-kirken. Om jeg ikke trodde jeg kunne samarbeide med ham, hadde jeg heller ikke stilt til valg.

Tok kampen for andre

Fortsatt er det egentlig ikke lov for par av samme kjønn å bruke kirkerommet til vielser. Først må en ny liturgi på plass.

Bispedømmerådets nye leder i Oslo satser på at flertallet blant annet fra Åpen Folkekirke skal stemme gjennom den nye liturgien på det neste nasjonale kirkemøtet. Det skjer allerede nå i april. Liturgien vil deretter kunne bli vedtatt januar 2017.

• Les også: Biskopene sier ja til homofile ekteskap i kirken

Når det så endelig blir mulig å gifte seg i kirken på samme måte som alle andre, blir det bryllup på nytt?

– Neinei, nå er vi gift. Det som er viktig nå er at andre skal slippe maset og å måtte kjempe for å få lov til å feire dagen sin. Forhåpentligvis er det nå 12 måneder til dette er normalt også i Den norske kirke.

– Det er viktig for oss å normalisere at det er to menn og to kvinner som elsker hverandre og har lyst til å feire at man har funnet hverandre i kjerka. Vi fikk det og har gjort det, men vi gjør det ikke igjen. Nå skal alle andre skal få den muligheten uten at Scanpixbilen står utenfor, sier ekteparet.