En junidag i 2006 var Tuva Strøm Johannessen på byen med venner. Hun skulle trekke litt frisk luft og ble stående en kort stund utenfor utestedet alene. Plutselig vinker en mann til henne, og hun går bort for å snakke med ham.

– Jeg var i veldig godt humør, og syns det var hyggelig å snakke med noen mens jeg ventet. Men da jeg gikk bort til ham, ble jeg dratt av gårde, forteller hun.

Deretter ble hun voldtatt av mannen.

– Etter en stund kom kompisgjengen hans, og fortsatte voldtekten. Så ble det svart for meg, husker hun.

Vi hadde ikke ventet et så stort omfang av alvorlige vansker. Noen har ettervirkninger som varer hele livet ut.

Ivar Westhagen, styreleder i Dixi

Fortsatt tøft

Den høsten skadet Tuva seg selv nesten hver dag.

– Jeg måtte finne måter å flykte på, og det gjorde at jeg slet mye med spiseforstyrrelser og selvskading.

Nå har det gått seks år siden overfallet. Under den tiden har hun gått mye i terapi, og sakte er det blitt lettere å takle hverdagen.

– Nå er det sjeldnere og sjeldnere at jeg skader meg selv, men spiseforstyrrelsene sitter fortsatt hardt i, forteller hun.

Første gang virkningene blir dokumentert

Dixi, som er et ressurssenter for voldtatte, har i en ny undersøkelse spurt 150 voldtektstofre om hvordan de har det etter voldtekten. Svarene viser at mange har hatt det svært tungt.


Over 75 prosent av de spurte sier at de har store konsentrasjonsvansker, mer enn 50 prosent har drevet med selvskading, og over 55 prosent av svarer at de ofte har selvmordstanker.

– Vi hadde ikke ventet så stort omfang av så alvorlige vansker. Det viser seg at mange har ettervirkning i mange år, noen sier det varer hele livet, sier Ivar Westhagen, som er styreleder i Dixi.

Ifølge Westhagen er dette første gang det blir dokumentert hvor store problemer veldig mange av voldtektsofrene får i ettertid.

– En voldtekt er så drepende og ærekrenkende, og det gjør at disse menneskene klarer seg dårligere i samfunnslivet, enten det er på skole eller i arbeidslivet.

Han mener også at en voldtekt endrer ofrenes holdninger til sine nærstående. Det er ikke Tuva helt enig i, selv om hun er blitt mer skeptisk til fremmede mennesker.

– Jeg hadde jo nære venner jeg stolte på fra før og, og den tilliten har jeg jo fortsatt. Men jeg har mistet litt troen på folk, sier hun.

Menneskene som er spurt i undersøkelsen mener det viktigste man kan gjøre er å øke bevisstheten rundt voldtekt.

– De mener det viktigste er å skape holdninger gjennom skoleverket, sier Westhagen.