Hopp til innhold

Vekstkommuner blir taperne

Kommuner som tar i mot mange nye innbyggere, kan havne i et økonomisk uføre. Det viser en ny utredning.

PENGER PENGER

En ny undersøkelse konkluderer med at kommuner som åpner for boligutbygging må klare seg med mindre enn andre kommuner.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Slik burde det ikke være, mener kommuneekspert, Kaare Granheim i Agenda Kaupang.

Selskapet har hatt i oppdrag fra plansamarbeidet i Oslo og Akershus å regne på hvordan inntektssystemet slår ut for kommuner i rask vekst.

Kaare Granheim

Utgifter til bygging av nye skoler er en belastning som gjør at sterk vekst ikke lønner seg. Det er urimelig, sier kommuneekspert Kaare Granheim.

Foto: Siv-Elin Nærø

Konklusjonen er at kommuner som åpner for mye boligbygging må klare seg med mindre enn andre kommuner.

Inntektssystemet som bestemmer hvor mye penger kommunene skal få fra staten belønner ikke høy befolkningsvekst.

– Burde fått premie

Urimelig, mener Granheim.

– Disse kommunene tar på seg en oppgave som bidrar til at samfunnet som helhet klarer å finne fram til gode samfunnsøkonomiske og sosiale løsninger. Dermed skulle heller disse kommunene fått en premie, jamfør å få en belastning, sier han.

Utgifter til bygging av nye skoler er en av belastningene som gjør at sterk vekst ikke lønner seg, hevder kommuneeksperten Granheim.

– Staten sier at når det er vekst så betyr det at det er gode inntekter og gode skatter. Da glemmer staten at det er gode skatter per skatteyter, men vekst innebærer også at det er mange barnefamilier. Og barn betaler ikke skatt, sier han.

Han påpeker at barn krever relativt mange tjenester fra kommunen.

– For eksempel barnehager og skoler må finansieres gjennom kommunens inntekter.

Stort byggepress

Og at investeringene står i kø i en vekstkommune, kan ordfører Harald Espelund (Frp) i Ullensaker kommune skrive under på.

– Vi har hatt en vekst i fra 3 til 4,6 prosent. Det betyr at vi får 200 til 240 nye elever inn i skolen hvert år, og det innebærer dermed at en ny skole og en stor barnehage skal være på plass hvert år, sier ordfører Espelund.

I Ullensaker tok veksten av da hovedflyplassen kom på plass. Høye investeringer har ført til at kommunen er blant dem i Norge med mest gjeld.

Hver innbygger er belånt med 70.000 kroner, som fører til at kommunen sitter igjen med mindre penger til drift av skoler og andre tjenester.

– Det blir flere elever per lærer, og det blir mindre å dele ut til kulturskoler og i idrettssammenheng, forklarer ordføreren.

Departementet er uenig

Det er ikke bare i kommuner rundt Oslo at befolkningen vokser raskt. Det samme skjer i områder rundt Bergen og Stavanger.

Men statssekretær for Senterpartiet, Anne Beathe K. Tvinnereim, i Kommunal- og regionaldepartementet stiller seg utenforstående til at vekstkommunene er tapere i dagens inntektssystem.

– Vekstkommuner får et tilskudd som andre kommuner ikke får, nettopp for å kompensere for at de får mange flere innbyggere. Det er en selvfølge at innbyggere skal ha et godt tilbud i kommunen de bor, enten de bor i en vekstkommune eller fraflyttingskommune, sier hun.

Kommuneekspert Granheim er uenig i at tilskuddet er nok.

– Veksttilskudd er ikke tilstrekkelig for å finansiere kommunenes utgifter, understreker han.

– Staten må gi mer

Han legger til at dette ikke oppmuntrer kommunene til drive aktiv boligpolitikk.

Granheim mener derfor staten bør gi mer til de raskest voksende kommunene.

– Vekst utover gjennomsnittet bør gis en egen kompensasjon. Det er lett å få til, sier han.