– Mest sannsynlig er det varmen som utløser alarmene. Vi kan ikke si for sikkert, men det brenner jo ikke her, sier Lars Fossum som er underbrannmester ved Smedstad brannstasjon.
Han står foran et stort hvitt hus der de har rykket ut med brannbilen til en automatisk brannalarm. Det er langt fra den første siden hetebølgen kom.
– Dette er det vi kaller en alarm som går «uten påviselig grunn». Vi vet ikke hva som er årsaken, men varmen utløser nok flere av dem, sier brannmannen.
Siden 1. juli har Oslo brann- og redningsetat rykket ut til 81 automatiske brannalarmer der de ikke har funnet noen årsak til hvorfor alarmen slo ut. Denne perioden rykket de totalt ut på omlag 800 oppdrag.
Dobbelt så mange
– Sammenlignet med tall fra for eksempel april som er en litt mildere måned, hadde vi da rundt 40 utrykninger til automatiske brannalarmer, sier han.
Det er med andre ord dobbelt så mange alarmer som vanlig i sommervarmen, og det blir mye jobb for brannvesenet.
– Det hadde jo vært ønskelig at det ikke skjedde, og at alarmene var mer nøyaktige. Det hadde blitt mindre belasting og mindre utrykning for mannskapet.
– For ikke å snakke om at man hadde tatt automatiske brannalarmer mer seriøst hvis man ikke dro på bomturer hele tiden, understreker Fossum.
Da NRK var med Oslo brann- og redningsetat på jobb denne juliuken, hadde de to automatiske brannalarmer på ti minutter. Først på Røa, så på Hovseter. Begge var mest sannsynlig utløst av varmen. Og det spørs om det blir bedre.
- Les også:
- Les også:
Like under varmerekorden
Ifølge Meteorologisk institutt er det usedvanlig varmt i Oslo i år.
Et høytrykk ligger over store deler av Norge og gjør temperaturene både høye og stabile.
– Det er spesielt i år. Det er mange år siden det var over 30 grader i Oslo, sier Nina Larsgård, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt på Blindern.
I 1901 var Oslo på sitt aller varmeste og målte til 35 grader. I Akerhus var det 35,2 grader i 1988. Onsdag trodde instituttet at det ville bli varmerekord, men det ble det ikke.
– Det er ikke umulig, men jeg har mer tro på at temperaturen i dagene fremover vil komme nært under, rundt 33 grader, og akkurat ikke gå over, sier Larsgård.
Natt til i onsdag målte instituttet 32,3 grader. Larsgård tror gradestokken vil vise rundt 33 grader de nærmeste dagene, men etter fredag blir det et værskifte.
– På fredag blir det noe kaldere. Temperaturene kan droppe mellom åtte til ti grader fra lørdag til søndag, og på søndag blir det vått, sier Larsgård.
Ekstra varmt i byene
Det er ikke alltid bare tilfeldig at det særlig er varmt i større byer. Bykjerner ligger som varmeøyer i landskapet, og temperaturen i byene kan ofte blir mer enn tre grader høyere enn i landlige distrikter, skriver forskning.no.
Mørke hustak og bygninger varmes nemlig opp av sola om dagen, og i løpet av natten slippes varmen fri igjen. På dagen reflekterer lyse flater de energiske solstrålene.
Grunne til at byene ofte er varmere enn distriktene rundt, er at byene ligger som lokk over jordoverflaten og hindrer vannet i å fordampe.
Fordi fordampning stjeler varme fra bakken, gir det en kraftigere nedkjøling av områdene utenfor byene.