Valgobservatører: - 90 prosent burde ha stemt

Delegasjoner fra Nepal, Sri Lanka, Kenya og Mosambik har i en uke observert gjennomføringen av lokalvalget i Norge. Observasjonen er en del av et opplæringsprogram som Nordem tilbyr nasjoner som er i en demokratiseringsprosess.

Ved årets kommune- og fylkestingsvalg var det i år tredje gang utenlandske delegasjoner har fått mulighet til å overvære prosessen og gjennomføringen av et valg.

Kvinneandel kunne vært høyere

Delegasjonen med sju kvinner og kun en mann ønsker å sette fokus på kvinnedeltakelsen i demokratiet, både i Norge og Nepal.

I Norge var andelen kvinner som stilte til valg ved årets kommunestyrevalg totalt 43 prosent. Dette er en økning på cirka 1 prosentpoeng sammenliknet med lokalvalget i 2011.

Etter valget viser resultatene i Oslo og Akershus at fordelingen er nokså jevn mellom kjønnene. Likevel finnes det kommuner i vårt distrikt som kommer svært dårlig ut.

Blant Hurdals 17 kommunestyremedlemmer er bare 3 kvinner. I Eidsvoll er også andelen lav, her er bare 28 prosent kvinner.

I Oslo har kvinneandelen i bystyret også gått ned med 15 prosent, mens andelen av eldre menn har økt.

Chanda Rai, er leder av Sankalpa, en paraplyorganisasjon satt sammen av 11 kvinneorganisasjoner som arbeider for fred, rettferd og demokrati.

Hun er overrasket over at likestillings-landet Norge ikke har en enda høyere andel av kvinner i kommunestyrene.

– Det er positivt at partiene allerede tenker på kjønnsfordeling når de nominerer til valglistene, sier hun. Men Norge må se nøye på hvorfor det fortsatt er slik at så mange færre kvinner enn menn ender på fast plass i kommunestyrene.

Rai har bitt seg merke i en interessant forskjell når det gjelder engasjementet til kvinner i politikken i dette landet.

– Det kan virke som om kvinnene er mer opptatt av å komme seg inn på Stortinget, og dere har også en rekke kvinnelige ministre. Hva er det som gjør kommunestyrene mindre interessant for kvinnene i Norge? En skulle jo tro det er nærere og at man kan gjøre mer for lokalsamfunnet der.

Vil øke kvinnerepresentasjon

Utfordringen i Nepal er på et helt annet plan, der man fortsatt jobber med å få rettigheter for kvinner på plass i grunnloven. Chanda Rai ønsker å ta med seg erfaringene fra Norge i opptreningen av kvinnelige kandidater i hjemlandet.

–Vi må bygge opp kapasiteten hos de unge kvinnelige kandidatene, slik at de er klare til å stille til valg når det endelig blir annonsert.

I Nepal er det flere kvinner (51 %) enn menn (49 %) i befolkningen, og ved valget i 2013 var det flest kvinner som stemte, ettersom mange menn jobber utenlands. Men kvinnene stemte på menn, sier Chanda.

– Hos oss er hvert eneste steg en kamp, systemet vårt er veldig patriarkalsk og vi vet ikke hvordan vi skal ta det ut av hendene på våre ektemenn, brødre eller fedre.

– Mange er avhengig av at mann, sønn eller bror tar dem med for å ordne ID eller bringe dem til valglokalene. Det som skjer da er at de stemmer det de blir fortalt at de skal stemme.

Forundret over frafall i valgdeltakelse

Delegasjonen fra Nepal er betydelig overrasket over den lave valgdeltakelsen i Norge, som i år falt ned på rekordlave 60 prosent på landsbasis. Det er det laveste på 30 år.

– Her har dere alle forutsetninger for å kunne stemme, det burde ligge på 90 prosent, mener Kamla Bisht, sosialpolitisk seniorrådgiver ved den norske ambassaden i Nepal.

– I parlamentsvalget i Nepal var valgdeltakelsen på 75–80 prosent, så hvorfor så lavt i Norge? Dere trenger ikke engang stå særlig lenge i kø. Hos oss venter vi i kø opptil tre-fire timer, vi går kanskje til og med i mange timer for å komme til valglokalet.

Her er det heller ikke noe å være redd for, mens i Nepal frykter mange for at noe kan skje, for eksempel at en bombe skal gå av. Så hvorfor kommer ikke folk i Norge for å stemme?

Håper på lokalvalg innen ett år

Det var spesielt interessant for de nepalske valgobservatørene å følge valget i Oslo fordi Nepal ikke har gjennomført lokale valg på 18 år.

Bisht sier at delegasjonen vil bruke erfaringene fra lokalvalget i Oslo til å starte på valgprosessen i hjemlandet.

– Vi hadde ti år med krig før vi fikk fredsavtalen i 2006. I 2008 hadde vi valg, men på grunn av indre stridigheter måtte vi gjennomføre nytt valg i 2013 og arbeidet med grunnloven er ennå ikke avsluttet. Politikerne har lovet oss at så snart grunnloven er vedtatt, skal lokalvalg holdes innen seks måneder.

Bisht håper folket nå vil presse på for å få på plass folkevalgte ledere på lokalplan. Behovet for lokal ledelse ble spesielt tydelig etter jordskjelvet tidligere i år.

– Folket har ikke mottatt hjelpen de trenger etter de store ødeleggelsene. Det har ikke eksistert noen lokale styrer, lokale ansvarspersoner har ikke vært til stede, så mye av det humanitære arbeidet har strandet.

Ønsker Norges valgordning

De to observatørene tror mye av Norges systemer kan brukes i framtidige valgprosesser i Nepal.

– Vi vil gjerne innføre samme type valgordning, der mandatene i forsamlingen blir fordelt mellom partiene på bakgrunn av hvor stor andel av stemmene deres parti får. Vi kan også tenke oss elektronisk skanning og bekreftelser for å sikre oss mot valgjuks, sier Rai.

Begge ser likevel store utfordringer med å gjennomføre effektive valg i det ferske demokratiet.

– Nepal er et tett befolket land, det kan bli vanskelig å klare å bli ferdig med tellingen på en eneste natt. Vi mangler dessuten en god infrastruktur med transport, kommunikasjon og teknologi.

Mer pauser og mat til tellekorpset

Både Bisht og Rai er imponert over gjennomføringen av valget, og velgernes holdninger til systemet.

– Alle er fullt klar over hvordan det fungerer og følger lover og regler, og det er ingen diskusjon rundt det, sier Chanda Rai.

Siste observasjon ble gjort selve valgdagen, der delegasjonen fikk se hvordan stemmegivning gikk for seg og hvordan opptellingen foregår.

– Tellestasjonene virker velorganisert og det er ingen uenigheter blant funksjonærene. Det er godt å se at det ikke er noen uroligheter ved valglokalene. I Nepal kan det fort oppstå risikofylte situasjoner, påpeker Kamla Bisht.

Men en ting mener de to damene kan gjøres bedre.

– Vi registrerte at funksjonærene ble veldig, veldig slitne. Det er for mye å sitte hele dagen nesten uten pauser, og ikke bli tilbudt mat. Selv om de kan ta med seg matpakker hjemmefra.